Askil Holm: Ungdom, distriktsutvikling og omdømmebygging

Folk flytter til de store byene. Færre og færre flytter tilbake til distriktene i Norge. Namdalen er ikke noe unntak. Hva kan gjøres for at strikken blir så stram at enda flere unge mennesker flytter tilbake til Namdalen etter endt utdanning og blir boende ? Jeg har gjort meg noen tanker.

Den kreative klassen

Etter å ha reist over seks tusen kilometer med ti andre mennesker i buss gjennom et morgentrøtt vinternorge med gryende telehiv på veiene, øvd inn 42 kor i like mange kommuner, spilt 50 konserter for 30 000 ungdommer, sett over 160 lokale innslag innen dans, drama, musikk og revy begynner jeg virkelig å forstå hva MOT er, og hva MOT gjør med folk.
Våren 2010 kommer bestandig til å være brent fast i hjernebarken min. Det må da være den beste våren jeg noen gang har hatt i hele mitt liv!? Det tenkte jeg stille for meg selv etter å ha sittet to timer backstage etter konsert sammen med bandet Swiks fra Rindal i Møre og Romsdal. En fantastisk gjeng med ungdommer.
De spurte og gravde: Hvordan fikk du platekontrakt? Hvordan skriver du dine låter? Hva synes du om denne låta vår? Hva er det egentlig dere i Namsos gjør for å ha så bra musikkmiljø? Er det ikke utrolig vanskelig å leve av hobbyen sin? Det fikk meg til å tenke hvorfor jeg egentlig satset som musiker og gründer for ti år siden.

MOT, UKM og Ungt Entreprenørskap

Norge er i verdensklasse på utdanning av kreative arbeidstakere. Unge idérike mennesker som ønsker å starte sin egen arbeidsplass. Nord-Trøndelag er svært langt framme på å utdanne kreative hoder. De fleste eksporterer vi til de større byene. Kan vi snu trenden?

Hvordan arbeider vi med organisasjoner som MOT, UKM og Ungt Entreprenørskap i skolen? Er det her nøkkelen til større engasjement og entusiasme blant unge ligger? Hva gjør vi før ungdom reiser for å fylle bagasjen med ny kunnskap og nye inntrykk? Det er det vi gjør i de årene før de flytter som skaper det gode bilde på netthinna av deres eget hjemsted.

Spørsmålet er om vi nå har kommet til et skille der vi må gjøre mer for de som drømmer om å skape sin egen arbeidsplass i distriktene? Legge til rette for de som vil lykkes, og er på jakten etter det unike. Hvordan stimulerer vi ungdom i dagens arbeidsmarked til å bli selvstendige, og hvordan skaper enda flere interessante arbeidsplasser? Jeg tror svaret ligger rett foran øynene våre.

Vil ny selskapsform skape flere arbeidsplasser i distriktene?

Langt på vei de fleste som er i den kreative klassen, og som etablerer eget firma er selvstendig næringsdrivende. Jeg ser på at det må være mest formålstjenlig at de selvstendig næringsdrivende som ønsker det, må få kunne opprette en virksomhetsmodell der de kan ansette seg selv, og på den måten oppnå tilnærmet de samme rettigheter som fast ansatte. Dette kan i dag gjøres ved å starte opp et aksjeselskap og ansette seg selv eller å opprette et såkalt NUF (Norsk Utenlandsk Foretak). Å opprette et aksjeselskap er dyrt og byråkratisk og lønner seg ikke for langt på vei de fleste selvstendig næringsdrivende med et normalt til moderat inntektsnivå. Å organisere seg utenfor Norge i et såkalt NUF er også en lite egnet alternativ organiseringsform sett med norske øyne.

Det er fordeler og ulemper ved å organisere seg som en selvstendig juridisk virksomhet; Man får skattemessige fordeler, men også ulemper; Man har risikobegrensning, men det viktigste er at man kan ta del i de sosiale rettigheter fast ansatte har. Jeg ønsker en mindre byråkratisk organiseringsform og å begrense det skjemavelde gründere og innovatører møter ved oppstart av bedrifter. Her stiller alle selvstendig næringsdrivende som feks. terapauter, rørleggere, frisører I samme båt.

Jeg mener vi nå har en unik mulighet til å ta tak i en problemstillingen mange har vært opptatt av i lang tid, men som ingen politiker har maktet å få gjennomført. Dette er en sak som berører alle de 150.000 selvstendig næringsdrivende hvis grunnstamme utgjør fellesbetegnelsene; Gründere, nyskapende, kunstnere, og innovatører. Dagens regjering kan få bukt på unødig byråkrati, skjemavelde og sikre sosiale rettigheter for en stadig økende og lavt betalt yrkesgruppe uten at det engang koster penger. Norsk Revisorforening har utarbeidet et forslag til ny lov om MikroAS.

Så kan en ny selskapsform skape bedre vilkår for unge gründere? Jeg tror det. Kan dette være noe for Rock City Namsos og Namdalshagen AS å se nærmere på? Så hva kan skolen gjøre for å stramme strikken? Jeg tror tiden er inne for å integrere organisasjoner som UKM, MOT og Ungt Entreprenørskap i arbeidet rundt entreprenørskap og omdømmebygging i kommunene slik at unge får et større engasjementet og eierskap til sitt eget hjemsted. Det som skaper gnist i et lokalsamfunn er kultur-og organisasjonslivet. Det er den viktigste katalysatoren for å bygge et godt omdømme.