Det er tydelig at vi i Distriktssenteret ikke har lyktes godt nok i vår kommunikasjonsstrategi. Redaktør Geir Arne Glad i Helgeland Arbeiderblad tror det finnes tre distriktssenter som ligner på hverandre – i Alstahaug, Steinkjer og Sogndal. Det er uklart for redaktøren hva vi driver med. Vi har altså en jobb å gjøre for å forklare hvem vi er og hvordan vi arbeider.
Hvem er vi?
Distriktssenteret er et faglig uavhengig kompetansesenter med tre avdelinger, i kommunene Alstahaug, Steinkjer og Sogndal. Lokaliseringen er et resultat av en politisk prosess i forkant av etableringen i september 2008. På de rundt to og et halvt årene vi har eksistert har vi bygd opp en kunnskapsorganisasjon med 22 ansatte fordelt på disse tre avdelingene. Alle med hele landet som arbeidsområde.
Det er naturlig at det tar litt tid for en helt ny organisasjon å finne sin posisjon og arbeidsmåte. Sånn har det også vært for oss. Vi skal både bygge et helt nytt nasjonalt senter med tre avdelinger og finne måter å gi ny verdi og nytt innhold til kunnskap som for en stor grad finnes fra før. Ny verdi og nytt innhold skaper vi gjennom å samle kunnskapen på en plass og gjøre den lettere tilgjengelig - og ved å se på ting med nye øyne.
- Hva skal til for å lykkes? er et spørsmål vi ofte møter. Det finnes ingen fasit som fungerer for alle. Men det er mye å lære av andre. Det er det vi samler i vår kunnskap. Og deler. Slik kan en kommune i Finnmark lære av en kommune i Telemark. Slik kan en kommune i Rogaland bli inspirert av bosettingsprosjektet på Herøy.
Hva vet vi?
Kunnskapen vi bygger skal være nyttig for både den lokale ildsjelen og regjeringen. Det er ambisiøst. I møtet med oss skal ildsjelen få inspirasjon til å jobbe videre for et attraktivt lokalsamfunn. Det skjer blant annet gjennom å få vite hva andre har gjort og gjør. Det skjer også gjennom råd og veiledning ut fra kunnskap om hva som fungerer - og kunnskap om hva som kan gå galt. I Helgeland Arbeiderblads artikkel om oss lørdag 4. mars blir kartleggingsrollen vår presentert. Når vi skaffer oss oversikt over lokalt utviklingsarbeid og bearbeider kunnskapen for at andre skal ha nytte av den, går vi nærmere inn i et lokalt tiltak og vurderer organisering, forankring, gjennomføringsevne, måloppnåelse og en rekke andre punkt. Dette gir oss god innsikt i tiltaket og gjør det mulig å sammenligne prosjektet med andre, lære av det og la seg inspirere av det. Alle våre beskrivelser og vurderinger legges ut på internett.
Regjeringen skal få kunnskap som gjør det mulig å basere fremtidens distriktspolitikk på fakta om hva som fungerer. Vi bruker mye av våre ressurser på utredninger som går i dybden og blant annet analyserer tiltak som blir gjort i lokalt utviklingsarbeid. Slike utredninger blir laget av etablerte forskningsmiljøer, og vi arbeider videre med utredningene for å hente ut ekstra kunnskap ved å sammenligne forskjellige utredninger og de praktiske erfaringene vi samler fra kommuner og ildsjeler. Denne kunnskapen deler vi ikke bare med regjeringen gjennom departementene, men også med kommuner, fylker og andre som arbeider med lokal utvikling. De møter vi på konferanser, seminarer, i direkte veiledning og i kunnskapsbasen vi bygger opp på www.distriktssenteret.no. På nettsidene er det i dag samlet informasjon om 82 ulike lokale utviklingsprosjekt, 114 artikler med gode eksempler på måter å drive lokalt utviklingsarbeid, en rekke utredninger og andre verktøy som kan være nyttige for de som jobber med dette.
Får andre nytte av kunnskapen?
Den siste utredningen vår handler om bosettingsvirkningene av regionale traineeprogram. Har ordninger som Trainee Helgeland og Kandidat Helgeland noe for seg? Svaret er ja, og undersøkelsen viser at når en skal rekruttere arbeidskraft til en region, er det like viktig å fokusere på kompetanse som å fokusere på å få de som har flyttet ut til å flytte hjem igjen. Dette tar vi videre i en rekke dialogseminar rundt om i landet om en liten måned. Der møter vi mange som jobber med rekruttering og tar tak i både praktiske erfaringer, flere utredninger om temaet og det som kommer fram fra Kompetansearbeidsplassutvalget gjennom NOU’en som blir offentliggjort i dag (NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet).
Vi har ikke som mål at hele befolkningen skal vite alt om hva vi gjør og hvordan vi bidrar i distriktsutviklinga. Det viktige er at vi når de som arbeider med det lokale utviklingsarbeidet. For det er fremdeles lokalt arbeidet skal skje. Vi skal bidra til at de som jobber med dette lærer av hverandre, vi skal gi inspirasjon og veiledning om hva som er lurt å gjøre. Rådene fra oss skal være basert på fakta. Derfor bruker vi mye tid på å dokumentere fakta.
Kommer vi videre?
Vi møter kommuner og andre utviklingsaktører hele tiden. Men med 22 ansatte blir det vanskelig å få tid til å reise rundt for å møte alle på hjemmebane. Vi kan heller ikke ha en rolle der vi går inn og deltar i lokale prosjekt. Da hadde ikke mange fått brukt oss. I stedet må vi bidra med råd og veiledning, nettverksbygging og kunnskap. Som vi deler på en rekke arenaer. Vi gjør vårt beste for å velge arenaer der vi når flest mulig.
Når lokalmedia i en av kommunene vi har avdeling ikke har forstått hvem vi er, ser vi at vi har en utfordring. Derfor kommer vi til å invitere redaktørene og redaksjonene til å lære mer om oss. Men vi vet at mange av kommunene, også på Helgeland, søker etter kunnskapen vår. En undersøkelse blant landets rådmenn og ordførere viser at i overkant av 60 % av kommunene kjenner til oss. Det er ikke godt nok, men det viser at vi er på god vei. Vi arbeider for at flere kommuner skal bli kjent med oss og ta oss i bruk. Da kan vi bidra med vår samlede praktiske og teoretiske kunnskap. Likevel er det kommunene selv som har hovedansvaret for å utvikle sine lokalsamfunn.