Går vi baklengs inn i framtida?

Distriktssenteret arrangerte nylig Omstillingskonferansen 2010 sammen med Innovasjon Norge og Kommunal- og regionaldepartementet. Jeg gjør meg noen refleksjoner…

Tid for nytenking

Krav til omstilling og nytenking har mange i distriktene kjent på kroppen. Når «omstillingsspøkelset» banker på døra, handler det ofte om at arbeidsplasser har forsvunnet.  Enten som følge av en akutt nedleggelse eller som følge av at arbeidsplasser, systematisk og over lang tid, har blitt lagt ned.

Den mest nærliggende tanken er selvsagt at vi på kortest mulig tid, med minst mulig penger, skal erstatte de tapte arbeidsplassene. Vi hyrer inn de riktige konsulentene, søker om regionale og statlige midler og setter i gang. Er vi riktig heldige får vi penger til en femårig omstillingsperiode.

Behov for å omstille hodet

Et vesentlig spørsmål er om omstilling handler om å erstatte tapte arbeidsplasser eller om omstilling handler om å omstille folks hoder. De fleste av oss liker at ting er som de var før. De fleste av oss har vel også registrert motforestillinger om noen bringer fram nye, ville ideer som utfordrer det etablerte systemet og den sunne fornuften. Hvem andre enn John Helge Inderdal mente det var fornuftig å etablere norges største lefsebakeri i Lierne. Dårlig infrastruktur, mangel på arbeidskraft, lang vei til råvareleverandører og markedet. Saken er vel at omstillingsevnen og nytenkingen til Inderdal har betydd adskillig mer enn selve forretningsideen.

Sentraliseringskreftene går sin gang

Faktum er at sentraliseringsprosessene går sin gang uten påvirkning fra en eventuell konkurs eller nedleggelse av den lokale hjørnesteinsbedriften. Faktum er at de tjenesteytende næringer er i rask fremmarsj og at arbeidsmarkedet både i distriktene og ellers endres vesentlig de nærmeste åra. I mange distriktsfylker jobber 7 av 10 jobber innenfor tjenesteytende sektor. Denne andelen vil øke i åra framover. Det er behov for nytenking og omstilling! Sett i denne sammenhengen burde omstilling være et tema før vi ligger med «rompa bar» etter bortfall av arbeidsplasser i industrien. Det er også et viktig poeng at omstilling og nytenking må på agenden hos flere enn de som jobber med næringsutvikling.

Folk er mobile

Å lykkes i framtida handler om at folk trives og at regionen oppleves som attraktiv. Undersøkelser viser at vi blir stadig mer mobile. Folk pendler mer og velger ofte å bo i en annen kommune enn de jobber.  Vi vet samtidig at kvaliteter ved stedet betyr mye for hvor folk vil bo, og at en ren jobbmotivert flytting ikke er så vanlig som før. (Den store bo- og flytteundersøkelsen, gjennomført av SSB og NIBR i 2008). Dette betyr at arbeidsplassutvikling ikke er tilstrekkelig for å sikre at folk blir boende eller velger å flytte til et sted. Det et derfor viktig å lytte til hva folk opplever som attraktivt. Hva er folks identitet og tilknytning til stedet, regionen og det arbeidsmarkedet som finnes? Er regionen kjent for å være raus, inkluderende og nyskapende? Kjenner folk til og er bevisste de mulighetene som faktisk finnes? Det hjelper for eksempel lite om arbeidsplasser for jenter er så lite synlig at «alle» tenker at her er ingen framtid for jenter med høy utdanning. Det er tid for nytenking.

Ville ideer, nye tanker og engasjement må heies fram

Det aller viktigste er at det finnes en kultur for at ville ideer, nye tanker og engasjement heies fram. I møte med Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete for noen uker siden, fikk unge gründere muligheten til å si hva de mener er viktig for at de skal lykkes. En gjennomgående tilbakemelding er behovet for å bli sett, tatt på alvor og heiet fram over lang tid. Flere trekker fram at de har behov for et mer kompetent og tilgjengelig støtteapparat som møter folk på hjemmebane. Vellykket gründerskap handler ofte om å tenke nytt, om å ha tro på egne ideer og få tilstrekkelig med støtte, slik at ideer kan vokse og realiseres.

Å arbeide med omstilling handler etter min mening om det samme. Det finnes nok av eksempel på folk, kommuner og regioner som i det innerste er motstander av all endring. De modige som tenker nytt blir jekket ned, enten fordi tankene er for små, fordi de ikke er realistiske eller fordi de kommer fra feil person, til feil tid. Å arbeide motstrøms mot strukturendringer i samfunnet ved å investere all energi, kompetanse og midler i å erstatte tapte og like arbeidsplasser oppfattes ofte som en mye bedre idé. Omstillingsarbeid er ikke et skrivebordsarbeid for næringssjefen og hans omstillingsstyre. Hele lokalsamfunnet må involveres. Helst før det er krise.

Uten at folk har et oppriktig ønske om å bli boende eller flytte til et sted, hjelper det lite om en mot alle odds får liv i det gamle meieriet eller den nedlagte fiskerivirksomheten. Jeg minner om at framtidas arbeidsplasser ikke er skapt, og at de store tanker ikke er tenkt.

Løft blikket - Lykke til med omstillingen!