Gå til hovedtekst
  1. a
  2. a
  3. a

Skriv ut siden Del på:

Du er her:

  1. Startside
  2. Blogg
  3. Hvorfor superbredbånd?

Blogg

Hvorfor superbredbånd?

Av: Lillian Hatling, 16.05.2011

NRK og Nationen har nylig tatt opp spørsmålet om verdien av å bygge ut superbredbånd i distriktene. Utgangspunktet er en konsulentrapport fra Norsk Telecom om kraftselskapenes fiberinvesteringer. Kraftselskapenes økonomi er et spørsmål vi selvfølgelig overlater til kommunene og fylkeskommunene som eiere å diskutere. Distriktssenteret er opptatt av at det finnes andre argument for å bygge fiber i distriktene.

Digital infrastruktur i form av bredbånd med høy kapasitet er like grunnleggende infrastruktur som vei og strøm for bolyst, kompetansearbeidsplasser, næringsutvikling og tjenestetilbud.

Superbredbånd er viktig for å nå målene om å ta hele Norge i bruk, sikre kompetansearbeidsplasser i hele landet og motvirke digitale klasseskiller – og det gir gevinster for distriktene. Det er en av konklusjonene i en rapport om nytten av fiberbredbånd som Distriktssenteret fikk i fjor. Konsulentselskapet Nexia har kartlagt bruken av fiberbreiband for næringslivet, innbyggerne og offentlige tjenester i Austevoll, Bykle, Dyrøy, Fitjar, Forradal og Numedal. Disse seks områdene var tidlig ute med å bygge ut høyhastighets bredbåndsnett. Studien viser at høy kapasitet i bredbåndet er viktig, og at det er mulig å hente ut gevinster allerede kort tid etter at infrastrukturen er på plass.

Rapporten gir konkrete eksempler på at bredbånd med høy kapasitet bidrar til:

  • å sikre eksisterende arbeidsplasser i distriktene og til etablering av nye kompetansearbeidsplasser
  • å gi et mer attraktivt bomiljø
  • at innbyggere i distriktsområder får de samme mulighetene for bruk av e-lærings, e-helsetjenester og et bredt underholdningstilbud som i byer og tettsted
  • å hindre framvekst av digitale klasseskiller i skole- og helsetilbud mellom by og land
  • at det blir lettere å rekruttere kompetanse til distrikts-Norge

Også det regjeringsoppnevnte utvalget som i mars i år leverte NOU 2011:3 ”Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet”, slår fast at velutbygd høyhastighets bredbånd er en forutsetning for lokalisering av kompetansearbeidsplasser.

Vi må unngå digitale klasseskiller mellom by og land. Utfordringa er å få dekket hele landet - og å virkelig ta i bruk mulighetene  teknologien gir. Distriktssenteret mener at Namsskogan, Forradal, Numedal og Austevoll har gjort et fremtidsrettet valg når de har satset på fiber til alle.

Kommentarer

  1. "alle på nett"

    jan erik nicolaysen swann, postet 11.07.2011 08:32

    Det er ikke bare det at det blir store forskjeller mellom by og bygd når det gjelder utbygging av bredbånd over fiber,det gjelder også innad i de forskjellige kommuner som tilbyr denne teknologien.
    Ut fra et foretningsmessig syn sett fra utbyggers side så er det forståelig at det bygges ut først der det er mest økonomisk forsvarlig,Men hvis et fylke som f.eks.Vest Agder inngår samarbeid med et selskap og de forskjellige kommuner som er involvert i denne utbyggingen ,selv legger penger i et prosjekt så er det ikke lenger snakk om at det kun er inntjeningen i etterkant som er det avgjørende om du kan få fiber eller ikke.
    Men likevel så blir forskjellene like tydelige som om det handlet om by mot bygd.Fordi det er kommunesenteret og innbyggerne på tettstedet som blir priortert ved utbyggingen og ikke kommunen sett under ett.
    Dvs. at de som ikke bor på tettstedet i kommunen blir avspist med en ADSL linje basert på den gamle tlf.linjen fra den gamle sentralen.Dette gir store begrensninger i hastighet,og ikke minst stabiliteten til signalet.
    Så uansett hvordan man snur og vender på saken så er det de tettest befolkede områdene som blir tilgodesett med den siste og den beste teknologien,og de som har valgt og bosette seg i distrktene blir hengende etter alle de andre.I dag kan en jo neste si at et litt tynt befolket område ligger ca.10 år etter ytviklingen i byene.
    Et eksempel er Sirdal kommune so inngikk samarbeid med TDS Song om "alle på nett i agder"Det er forsåvidt greit nok.De har jo forsåvidt ryggen fri,men prioriteringen ligger som sagt etter hvor folk bor,og andre økonomiske interesser.
    Først var det utbygging av fiber i kommunesenteret på Tonstad og de omkringliggende bebyggelser,deretter ble kabelen videreført oppover i dalen til hyttebyene ved sinnes osv.
    Mens 30% av kommunens innbyggere som bor syd for kommunesenteret altså ikke fikk fibertilgang,men et tilbud gjennom gammel tlf.ledning.
    Dette er gjennomgangs melodien i hele Norge.
    Så hvis du ikke bor der det bor mange fra før,så trenger du ikke den samme teknologien og\eller hastigheten som andre.
    Og det hjelper ikke veldig mye heller så lenge post og teletilsynet definerer 1mgb som bredbånd.Distriktene vil nok dessverre aldri få skikkelig nett teknologi,men slik er det dessverre med alt annet også.Byene bygger nå ut 4G for mobilnettet,mens bygdene fremdeles sitter med et gammelt 2G nett.
    Om ikke lenge så kan man risikere og ikke kunne benytte seg av den hardware teknologien som tilbys for salg,fordi den ikke lenger er kompatibel med den sofwaren som finnes.
    Så om 10 år så kan du risikere og falle helt ut av samfunnet hvis du befinner deg i distrktene i dette landet,hvis ikke det blir gjort noen grep fra staten sin side,for hvis alle skal bidra til fellesskapet,så burde også fellesskapet bidra til alle.

Skriv kommentar