I adventstiden er vi mange som blir spurt om hva vi ønsker oss til jul og svarene våre varierer gjerne etter hvem som spør. Dersom de lokale ordførerne hadde spurt ville mitt svar blitt mer og bedre kommunal informasjon og bedre medvirkning fra innbyggerne når kommunen legger planer.
Ja til kommunen i flere kanaler
Budsjettdiskusjoner og folkemøter med og uten godt oppmøte er eksempler på lokale kommunale saker som har blitt omtalt den siste tida. Lokalavisene er en svært viktig informasjonskanal for alle som liker å følge med på det som skjer av smått og stort. I vårt moderne informasjonssamfunn er dette likevel ikke den eneste kanalen, men i min kommune og regionen der jeg bor kan det nesten virke slik.
Kommunene har behov for en arena eller kanal der den selv kan sette dagsorden og bestemme hovedoppslagene. Ofte opplever vi at ordfører og politikere, rådmann og kommunale byråkrater blir tvunget til å følge en dagsorden som blir satt av ulike pressgrupper, politiske motstandere eller andre som kommer til orde gjennom lokale medier.
Budsjettdiskusjoner og kommunale planprosesser er for viktige til at lokalavisene alene kan bestemme hvordan sakene blir vinklet og presentert. Oppslagene i lokalavisene preges av hvilke personer, grupper og politikere som engasjerer seg. Det som står i avisen er ikke nødvendigvis fakta i saken, men hvordan journalisten oppfatter hva som er fakta eller hvordan en av de involverte partene oppfatter fakta. Oppslag i lokalavisen bør derfor alltid kunne suppleres med god og tilgjengelig informasjon fra kommunen selv, slik at innbyggerne også har mulighet til å danne seg egne oppfatninger av de sakene media omtaler. Det er dette som er demokrati i praksis.
Aktiv informasjon og medvirkning
Kommuneloven slår fast at kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale og fylkeskommunale forvaltning. I plan- og bygningsloven heter det at kommunen skal legge til rette for medvirkning. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Kommunene har altså en plikt til å informere innbyggerne om det som skjer i kommunen og kommunene har en plikt til å sikre at innbyggerne som ønsker å bidra i en planprosess får mulighet til det.
Kommunikasjon og innbyggerdialog i praksis
Kommunale internettsider, sosiale medier og ulike former for aktiv dialog med innbyggerne er kanaler og arenaer som kan utnyttes bedre av kommunene. Tromsø kommune ble nettopp tildelt prisen for Beste kommunale nettside i 2009. Tromsø fikk prisen fordi nettsiden har god balanse mellom nyheter, tjenestetilbud og aktuelle saker. Gjennom tjenesten GataMi inviterer kommunen innbyggerne til å involvere seg i den kommunale driften. Oppdager du for eksempel at et gatelys er ute av drift, kan du melde dette inn på nettsiden og få beskjed der når lyset er reparert.
Kongsvinger kommune bruker nettsiden for å gjøre kommunen til et bedre sted å bo. I sommer opprettet byen stilling som "innbyggerrekrutterer". Siden har han vært på jakt etter innspill og kommentarer fra innbyggere og innflyttere, og nettsiden www.kongsvinger.no tar form. Alt fra de minste i barnehagen til ordføreren får plass på nettsiden. Med film på YouTube kan folk lære mer om Kongsvinger, og de minste synger og forteller hva de ønsker heimplassen skal være og ha.
I Nesna overfører lokalradioen kommunestyremøtene direkte. Innbyggerne kan selv følge debatten og gjøre seg opp egne meninger underveis. På Facebook og Twitter har flere kommuner opprettet profiler og møter der helt andre og nye brukergrupper som ledes til tilrettelagt informasjon på kommunens nettside.
Ulike innbyggere - nye tider og nye muligheter
Folkemøtet om miljøgate i Leirfjord kommune samlet bare 15 tilhørere, mens et tilsvarende møte om sentrumsutvikling i Sandnessjøen samlet nærmere 100. Selv om antallet var betydelig større i Sandnessjøen, gikk det fram av omtalen i Helgelands blad og i bildeseriene i nettavisen at innbyggere under 35 år var dårlig representert.
Folkemøte som møteform har lang tradisjon i vårt land, men jeg tror kommunene våre vil tjene på å ta i bruk andre møte- og kommunikasjonsformer i tillegg til dette. Kommunikasjon med og mot innbyggere er et fag i seg selv og krever en gjennomtenkt strategi og tydelig definerte målgrupper. Du må bruke andre ord og kanaler for å nå ungdom enn når du skal nå pensjonister, du må ha tilrettelagt informasjon for næringslivet i kommunen og denne må være forskjellig fra informasjonen for de frivillige organisasjonene. Alle gruppene er like viktige å få i tale når det skal lages ny kommuneplan, men de må involveres på ulike måter.
Dette er en utfordring som er felles for de fleste kommunene på Helgeland og andre regioner i landet. Jeg har tidligere vært innom temaet interkommunalt eller regionalt samarbeid. Bedre kommunal informasjon og mer aktiv medvirkning fra innbyggerne er et område som det kan være fristende å utfordre kommunene til å samarbeide om. Og start gjerne allerede i 2010!