Skreddarsydde studietilbod der folk bur, stimulerer etableringslysta og aukar kvaliteten på dei lokale reiselivsopplevingane.
Skreddarsydde studietilbod der folk bur, stimulerer etableringslysta og aukar kvaliteten på dei lokale reiselivsopplevingane. Det viser erfaringar frå Høgskulen i Hedmark, etter snart 5 år med skreddarsydde og desentraliserte høgskuletilbod i natur- og kunnskapsturisme.
Målet med studiet er å utdanne gode natur- og kulturguidar og stimulere til nyskaping i distrikta. Studiet er ”vandrande” og vert tilbydd der folk bur. Det opnar for at folk kan skaffe seg kompetanse gjennom helge- og kveldssamlingar.
Distriktsvennleg
”Distriktsvennleg”, meiner høgskulekektor og prosjektleiar ved Høgskulen i Hedmark, Terje Motrøen. I studiet vert det lagt vekt på å kople kunnskap om lokale natur- og kulturhistoriske forhold ,med generell kunnskap om berekraftig naturforvaltning og entreprenørskap. Det skal gje fagleg ballast for dei som vil jobbe med eller gjere natur- og kulturopplevingar til grunnlag for eiga næringsverksemd.
Eigarskap skaper kvalitet
Styrka lokalkunnskap og identitetskjensle er også effektar av studietilbodet. ”Vi trur på opplevingar formidla med stoltheit og identitet, og profesjonelle formidlarar og turguidar aukar heilt klart kvaliteten på opplevinga. Det er heilt nødvendig viss Noreg skal satse på den stadig veksande kunnskapsturismen,” seier Motrøen.
2 av 3 startar opp
Og studiet ser ut til å treffe godt. Rapporten ”Natur og kunnskapsturisme – frå studium til nye næringar” slår fast at 2 av 3 , etter avslutta studium, anten har etablert eller er i ferd med å etablere eiga verksemd. Istindguidan i Nedre Bardu og Turskredderen i Tylldalen er begge døme på etablert verksemd_som har vakse fram innanfor formidling og turguiding. Motrøen nemner også faglege og sosiale nettverk som viktig når folk tek steget frå studiar til næring. ” Gjennom studiet blir folk kjende med sambygdingar og andre som går med tilsvarande planar. Dei dannar lokale nettverk og samarbeid, som også fører til nyutvikling,” seier han.
Partnarskap viktig
Resultata frå studiet er gode og etterspurnaden stor, men tilbodet gjev seg ikkje av seg sjølv. ”Skreddarsaum er dyrare. Vi har difor vore avhengige av godt samarbeid med aktørar som Innovasjon Noreg, fylkeskommunar, kommunar og lokalt næringsliv,” seier Motrøen. ”Feltarbeid og ekskursjonar blir gjerne støtta av den lokale kommunen,” seier han.
Samarbeid over landegrenser
Snart er 40 nye studentar i gong med sitt studium. Denne gongen blir tilbodet gitt i Fjellregionen og Dalarna i Sverige, som grenseoverskridande pilot. Dette er eit studiesamarbeid mellom Høgskolen i Hedmark og Högskolan Dalarna, med 20 norske og 20 svenske studieplassar. Næringshagen i Nord Østerdalen er sentral i gjennomføringa av den norske delen av studiet og tiltaket blir støtta gjennom Interreg-prosjektet ”Hjertet i Skandinavia”. Verdsarvstadene Røros og Falun profilerer studiet og ser på dette som viktig del av si reiselivsutvikling, noko Motrøen meiner er framtidsretta tenking. ”Det er store mulegheiter for kunnskapsturisme i Noreg,” seier han.” Og auka kompetanse i distrikta er nøkkelen til knoppskyting, som kjem lokalsamfunna til gode.”
Om Interreg-samarbeidet ”Hjertet i Skandinavia”
”Hjertet i Skandinavia” – eit interreg-samarbeid mellom Fjellregionen og Dalarna i Sverige. Norske deltakarar er Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Rendalen, Stor-Elvdal, Hedmark fylkeskommune, Høgskolen i Hedmark og Merkur-programmet. Den norske finansieringa er eit spleiselag av statlege midlar, Hedmark fylkeskommune , kommunane i Fjellregionen og Høgskolen i Hedmark.