Kommunestyret i Dønna åpner for kommunesammenslåing. Ordføreren i Alstahaug er i ferd med å skifte mening og utelukker det ikke, mens ordførerne i Herøy og Leirfjord avviser tanken. Debatten kommer helt sikkert til å fortsette i tiden framover mot neste kommunevalg og i mellomtiden kan det være interessant å se på alternativer.
Hva er og gjør egentlig kommunen?
I følge Store norske leksikon er en kommune en ”betegnelse på stedlig, sjeldnere sosialt, avgrenset område eller fellesskap som nyter en viss grad av selvstendighet i forhold til overordnede organer.” Leksikonet Wikipedia forklarer at en kommune ”er et geografisk avgrenset område som utgjør en egen politisk og administrativ enhet innen en statsdannelse”.
Ser vi på kommunens gjøremål, blir bildet noe mer komplisert og omfattende. Her handler det om å utføre lovpålagte oppgaver og andre tjenester på en så god og effektiv måte som mulig og slik at befolkningen er fornøyd med det de får tilbudt. Innbyggerne i en kommune har ulike behov og mange av disse har kommunen et ansvar for å dekke enten det dreier seg om barnehager, skoler, helse eller kultur.
En kommune er med andre ord en virksomhet som, på vegnes av staten eller alene, skal tilby og utføre tjenester for mennesker som bor innenfor et avgrenset geografisk område.
Kommuner på ulike måter
Det finnes over 400 kommuner i Norge, med stor variasjon i størrelse og organisering. Mange av kommunene samarbeider med sine nabokommuner, med deltakelse i regionråd og opprettelse av interkommunale selskaper som kanskje de mest brukte formene for samhandling. I tillegg til dette åpner kommuneloven også for bruk av vertskommuner. En vertskommune utfører enkeltoppgaver på vegne av en annen kommune og betyr i praksis at f.eks Dønna kommune kan utføre en oppgave i hele HALD-regionen så lenge kommunene lager avtaler om dette.
Levanger og Verdal kommuner i Nord-Trøndelag har siden 2004 prøvd ut samkommunen. Å være samkommune betyr at to eller flere kommune samarbeider om flere og tunge oppgaver. De forplikter seg også i større grad enn det vertskommunemodellen innebærer. I en samkommune opprettes det også et eget samkommunestyre og en egen samkommuneadministrasjon. Ordningen med samkommune er ennå under utprøving. I regjeringsplattformen Soria Moria II heter det at ”samkommunemodellen skal utredes og vurderes lovfestet.”
Samarbeid over kommunegrensene
Regionrådene har ofte et omfattende og bredt perspektiv for arbeidet sitt. Det er svært utbredt å samarbeide om støttetjenester og tekniske tjenester. Hovedmotivene er å redusere kostnader og å effektivisere gjennom felles finansiering av spesialistkompetanse og bygging av fagmiljø. Interkommunalt samarbeid sikrer både at kvaliteten på tjenestene er god, og at tjenestene ikke blir for kostbare.
For kommuner med liten kapasitet og kompetanse innen et område, kan samarbeid med nabokommunene være en nøkkel til å styrke den lokale samfunnsutviklingen. Kommunal- og regionaldepartementet gjennomførte i 2006 en kartlegging av hvilke utfordringer kommunene har når det gjelder tilgang på fagkompetanse. Kartleggingen viste at det var store kompetanseforskjeller mellom kommunene som var med i undersøkelsen. Sentralitet ser ut til å ha mer å si enn kommunestørrelse. En del spesialistkompetanse for tjenesteyting manglet i distriktskommunene mer enn i større regionkommuner, med unntak av distriktskommuner med en utdanningsinstitusjon i nærheten.
Lønner regionalt samarbeid seg?
De største gevinstene ved regionsamarbeid vurderes å være økt påvirkningskraft og bedre samarbeidsrelasjoner. Dette kommer fram i en landsomfattende kartlegging av regionråd i 2007. Næringsutvikling, samferdsel og annen infrastruktur, samt regional utvikling og planlegging framheves som de viktigste samarbeidsområdene.
Valdres er en region som nå ser resultater av samarbeid. Seks kommuner inngikk våren 2007 en tiårsavtale om lokalsamfunnsutvikling og etablerte Valdres natur- og kulturpark. Samarbeidet omfatter åtte fagområder og utmerker seg gjennom langsiktighet, en helhetlig utviklingsstrategi, merkevarebygging og ikke minst involvering. Næringslivet er tett koblet til arbeidet i regionråd og i natur- og kulturparken gjennom partnerskapsavtaler. Det er ett næringsforum for regionen, ett matforum, én næringshage, ett destinasjonsselskap. Ja, til og med ett fotballag – Valdres FK. Alt handler om Valdres som region og ikke seks enkeltkommuner. Målsettingen er å bygge en bygdeutviklingsregion med økt verdiskaping og livskraft i lokalsamfunnene. Befolkningsutviklingen for Valdres som region er nå positiv, og næringslivet rapporterer om vekst innenfor mange bransjer.
Ressurser teller – nyskaping avgjør
– Kommunesektoren står foran store utfordringer, og den klarer ikke løse alle utfordringene med mer penger, sier Sigrun Vågeng som nylig tiltrådte som direktør for Kommunens sentralforbund (KS). Mangel på arbeidskraft er blant de største problemene kommunene vil møte når eldrebølgen slår til. Dette er bakgrunnen for at KS nå starter arbeidet med å utvikle en innovasjonsstrategi for norske kommuner. Innovasjon handler om å ta i bruk eller skape noe nytt. Vågeng poengterer i et intervju nylig at det er fullt mulig å sette innovasjon på dagsorden innen dagens kommunestruktur. Hun påpeker at kommunen har en samfunnsutviklerrolle og at ”den store debatten” om hvilke oppgaver som skal løses og hvilke tjenester kommunene skal tilby i fremtiden må tas.
Jo mere vi er sammen…..jo gladere vi blir?
”Den store debatten” som Vågeng etterlyser må tas rundt om i hele landet. Flere av kommunene er nå i gang med revisjon av kommuneplanene sine. Kommuneplanene er verktøyet som skal brukes for å utarbeide visjoner og prinsipper for det kommunale arbeidet. Hvilke oppgaver og tjenester som kan -og bør - løses gjennom ulike former regionalt samarbeid må få stort fokus i planleggingen. Tør vi å tenke helt nytt?