Attraktive lokalsamfunn - Horva 2010

I dag åpnet Distriktssenteret Nordnorsk landbruksmesse, Horva 2010, med seminaret "Attraktive lokalsamfunn: Hvor er døra ildsjelene kan banke på i din kommune?".

Seminaret var godt besøkt og både deltagere og innledere gjorde sitt til å sette fokus på hvordan kommunen kan bli en bedre samfunnsutvikler.

Ulydig redaktør

Hans Kristian Amundsen, redaktør for avisa Nordlys trakk fram at distriktskommunene må bli mer ulydige. De må våge å sette innbyggernes behov først og kanskje ikke alltid bry seg like mye om alle pålagte oppgaver. Amundsen trakk også fram ordførerens rolle for kommunens omdømme og som identitetsbygger. Han satte også krav på at vi skal begynne med trivselsindeks for kommunene i steden for å bare måle innbyggertall. Vel så viktig som å se på om vi går fire pluss ene året og tre minus det neste, er å finne ut om folk trives. Og trivsel over tid er en god måleenhet for et attraktivt samfunn.

Kommune+stat=sant?

Heikki Holmås, leder for kommunalkomiteen, trakk i sin innledning fram planlegging som et avgjørende virkemiddel for å oppnå målet om at folk skal få bosette seg og ha et bra liv der de vil. Mindre fragmentering av stat og tydeligere styring av statlige og regionale institusjoner var et av virkemidlene Holmås pekte på. Et differensiert arbeidsliv er viktig for å skape attraktive lokalsamfunn. Her er statlige arbeidsplasser, for eksempel i form av sykehus, et godt virkemiddel, uttalte Holmås. Da må man få en helhetlig tankegang som ikke gjør at et statlig foretak bare ser til sitt og ikke til den regionale interessen og andre statlige foretaks interesse. Holmås trakk fram eksempelet Namsos, der han pekte på effektene ei nedlegging av sykehuset vil få for mulighetene til å opprettholde sykepleierutdanningen. Holmås trakk fram boligpolitikken som et annet viktig utviklingsområde, noe han fikk stort gehør for i salen.

Åpenhet

Forsker ved Høyskolen i Finnmark, Mai Camilla Munkjord, snakket om bolyst og hva som er avgjørende for at folk velger å flytte til et sted. Vi må endre tankene om å flytte til nord og vi må åpne samfunnene våre for at det er bra med folk som kommer, selv om de ikke alltid vet om de skal bli værende ei livstid. Det må være greit å ha ulik stedsidentitet og det må være greit å være nordlending og herøyfjærding selv om man skarrer på r'er eller ikke er snykvit i huden. Rom for å bryte gjeldende kjønnspraksis var et annet av Munkjords poeng. Hun trakk fram at samfunn der man jobber på tvers av rådende kjønnsnormer har høyere vekst og større andel gründere. Framfor alt pekte hun på at det er viktig å bryte de trange rommene unge menn har i mange småsamfunn.

Frøya inn i framtida

Jan Otto Fredagsvik fra Frøya ga forsamlingen gode tips og ideer gjennom sin fortelling av det arbeidet man har dradd i gang der. Det er viktig å få folk med seg og det er viktig å ha gode støttespillere. Gjennom å jobbe systematisk og å være litt gal har man fått i gang festivaler og andre arrangement som har bidratt til å styrke innbyggernes selvfølelse og identitet.