Omstillingsprogram Odda

Odda kommune hadde sin første periode med omstillingsstatus fra 1982 til 1987. Dette med bakgrunn i nedleggelse av aluminiumsverket i Tyssedal.  Med hjelp av statlige midler ble det etablert et ilmenittsmelteverk som stod ferdig i 1986, og som i 1988 ble overtatt av Titanfossgruppen.  Næringslivet i Odda både var og er sterkt preget av større bedrifter som Odda Smelteverk (konkurs i 2003), Norzink AS (nå Boliden) og Tinfos Titan & Iron. En kombinasjon av gjennomførte og planlagte nedbemanninger i hjørnesteinsbedriftene var også den primære årsaken til at Odda ble tildelt ny omstillingsstatus i 1996, med påfølgende  omstillingsperiode  fra 1998 til 2003. Fra 1991 til 2004 opplevde Odda å  miste netto ca 500 industriarbeidsplasser.

Omstillingsprogrammet  1998 – 2003 hadde en offentlig økonomisk ramme på totalt 54 millioner . Størstedelen av midlene gikk til industriell knoppskyting og nyskaping  og  utvikling av en sterkere reiselivsnæring.

Odda kommune var formell eier av programmet. Arbeidet ble organisert gjennom det kommunale utviklingsselskapet Hardanger Vekst AS (etablert allerede i 1986), med  Odda kommune som hovedaksjonær med 40% av aksjene og de øvrige aksjene i hovedsak eid av banker og en av hjørnesteinsbedriftene. Styret i Hardanger Vekst AS (HV) bestod av ordfører, en fagforeningsrepresentant og 3 personer fra næringslivet.

I HV’s egen sluttrapport påpekes det imidlertid at omstillingsprogrammet fikk lav politisk oppmerksomhet, i alle fall før Odda Smelteverk for alvor fikk problemer i 2002. I tillegg hevdes det at programmet fikk manglende oppfølging fra kommunens administrasjon.  Dette står til en viss grad i motstrid til underveisevalueringen utført i 2001, hvor det påstås at omstillingsarbeidet var godt forankret.

For å involvere flere personer i arbeidet, ble det etablert et ”omstillingsråd”  bestående av 35 personer fra næringsliv, kommune og fagforeninger. Dette rådet arbeidet med utviklingsplanene i den første fasen, og hadde videre ansvar for grasrotkontakt med hensyn til strategiutforming.

De tre første årene av programperioden kom de statlige midlene direkte fra KRD, mens Hordaland Fylkeskommune  tok over dette ansvaret de tre siste årene.  Odda kommune stod totalt for ca 45% av finansieringen, mens KRD og fylkeskommunen e stod for en tilsvarende finansieringsandel.  Resterende ble bevilget fra Innovasjon Norge (den gang SND).