Utviklingskrafta i Rauma

Rauma kommune, med Åndalsnes som kommunesenter, har de siste 7-8 åra drevet et systematisk utviklingsarbeid med målsetting om å snu en negativ befolkningsutvikling.

Bakgrunn

Fra 1980 og frem til 2002 ble folketallet i kommunen redusert fra ca. 8.000 til ca. 7.300 innbyggere. Nedgangen var spesielt stor på slutten av 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet. Rauma reduserte folketallet både som en følge av et betydelig fødselsunderskudd og negativ flyttebalanse.

Rauma samfunnet var i følge lokale kilder preget av en kollektiv depresjon etter kollaps i konfeksjonsindustri og fullstendig stopp i bygging av oljeplattformer etter oljekrakket midt på 1970 tallet. Den gamle reiselivsklisjeen «alpelandsbyen ved fjorden» var det få som trodde på.  Det sies at samfunnsutviklingen skjedde i kirkekaffen, og at det egentlig var en vilje hos mange til å utvikle lokalsamfunnet. Folk satt på hver sin tue, og det var et sterkt behov for å skape et  samarbeidsklima. Pessimistene fikk hele tida rett, og lokalavisa bidro med bekreftelse på at samfunnsutviklingen gikk i feil retning.

Oppstart av snuoperasjon

Den offisielle starten på det strategiske utviklingsarbeidet i Rauma skjedde i 2003-2004 ved at Rauma Næringslag fikk tildelt RDA midler (Kompensasjon til kommuner som ikke har fått gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift fullt ut) og forprosjektmidler fra fylkeskommunen. Det ble tidlig lagt vekt på å involvere næringsliv, samt lag og foreninger i utviklingsarbeidet. Næringslivet med Nils Ivar Heggem (leder i Næringslaget) i spissen starta tidlig på 2000 tallet en «vekkelsesbevegelse». «Skal dette fortsette, så går vi rett i dass»,var budskapet fra Heggem.

Arnt Øvind Siem ble ansatt som redaktør i Åndalsnes Avis. Han la vekt på avisas viktige samfunnsrolle og at det ikke skulle bekreftes at pessimistene hele tida fikk rett.

Rauma Næringslag (stifta i 1994) har som formål å arbeide for å fremme næringslivets interesser i Rauma kommune. I november 2004 ble utviklingsselskapet Nordveggen AS stiftet med Rauma kommune og Rauma Næringslag som jevnbyrdige eiere (51/49). Samme Siem fikk jobben som daglig leder i selskapet. Med disse strukturene etablert, samt at næringslaget fikk tildelt RDA-midler, var flere forutsetninger for et bredt og offensivt utviklingsarbeid i Rauma på plass.

Ledere i frivillige lag og foreninger og næringslivsledere ble invitert til møter, og det ble gjennomført mobiliseringsprosesser med folkemøter i alle bygdelag. Opptakten til det brede engasjementet i omdømme- og merkevareprosessen var et åpent folkemøte hvor Ingebrigt Steen Jensen var invitert for å skape engasjement og begeistring. En rekke folke- og grendemøter, politiske møter, samt spørreundersøkelser ble gjennomført i Rauma i løpet av 2005 og 2006. Innspill er oppsummert i statusrapporten «Merkevareprosjektet i Rauma per 2. mai 2006». Dinamo PR var engasjert for å bistå i denne prosessen.

Vinteren 2005/2006 ble merkevareprosjektet og arbeidet med revidering av kommuneplanen koblet sammen til en felles prosess. Arbeidet munnet ut i en intensjonsavtale mellom kommunen og næringslaget om å utarbeide et felles strategidokument som blant annet sier at det skal utvikles en ny og tydeligere identifiserende verbal og visuell identitet for Rauma kommune som merkevare.

Den nye visjonen «Vi skal bli verdens beste kommune for naturglade mennesker» ble vedtatt av kommunestyret i desember 2006 og har vært den viktigste ledestjernen i Raumas utviklingsarbeid.

Distriktssenterets innfallsvinkel

Mye har skjedd i Rauma siden 2006. Distriktssenteret kunne valgt flere innfallsvinkler og perspektiver for sin drøfting av utviklingsarbeidet i Rauma.Vi kunne fokusert på omdømme- og merkevarestrategien, innflytterkontorets betydning og festivaler sin betydning for samfunnsutviklingen, prosessen med kommuneplan 2006 - 2017 eller lokal næringsutvikling i tett samspill med kommune og næringsliv. Bolystprosjektet som i 2010 ble tildelt hele 4 millioner kroner fra Kommunal og Regionaldepartementet kunne også vært innfallsvinkelen. I alle disse satsingene og prosjektene vil det være elementer av læringsverdi for andre kommuner.

Vi mener imidlertid at mye henger sammen, og at det er det helhetlige grepet og fremveksten av utviklingskrafta som er det mest interessante å gå nærmere inn på. Med utgangspunkt i dette vil vi under fanen vurderinger drøfte viktige forhold som forankring og eierskap, medvirkning og mobilisering, gjennomføringsevne og menneskelige ressurser, fylkeskommunene som regional utviklingsaktør, samt målformuleringer og måloppnåelse i prosessen. Her vil det også gis et mer detaljert innblikk i innholdet av utviklingsarbeidet.