(Foto: NTE)
- Fylkeskommunene har fått sitt eget bredbåndsråd som skal gi innspill til nasjonale myndigheter
Nasjonalt bredbåndsråd etablert
Av: Lillian Hatling, 26.10.2011
På invitasjon fra kommunal- og regionalministeren, har fylkeskommunene bestemt seg for å etablere et eget, nasjonalt Bredbåndsråd. Rådet skal gi innspill til regjeringen, drive erfaringsutveksling, sette i gang diskusjoner, spre gode eksempler og bidra til trykk og framdrift i arbeidet med å få til et godt og bredt nok bredbåndstilbud i hele landet.
Rådet ble etablert i forbindelse med et fagseminar som Kommunal- og regionaldepartementet og Distriktssenteret arrangerte for fylkeskommunene på Gardermoen 24. oktober.
Det vil i første omgang etableres et arbeidsutvalg med representasjon fra alle landsdeler, og med IT-Forum i Sogn og Fjordane i en sekretariatsfunksjon. Arbeidsutvalget vil:
- konkretisere mandat og arbeidsform
- identifisere tematiske problemstillinger rådet skal jobbe med, inkludert kunnskapsbehov
- informere og invitere til møteplasser
Det er et mål å få med alle fylker i rådet, og å arrangere et møte (ved hjelp av digital infrastruktur) før jul.
Distriktssenteret ønsker å støtte opp om arbeidet videre ved å bidra til å dekke kunnskapsbehov og ved å dele kunnskap og informasjon på www.distriktssenteret.no.
Hva er bredt nok?
Som rapporten "Bredbåndsdekning 2011" viser, så har 99,7 % av norske husstander i Norge tilbud om en eller annen form for "bredbånd". I noen kommuner er tilbudet likevel langt lavere. Hovedutfordringen i mange deler av landet er nå å få et raskt nok og stabilt nok bredbånd til å dekke dagens og framtidige behov for tjenester som innbyggere, bedrifter og det offentlige trenger. Godt nok bredbånd vil for eksempel være en forutsetning for å møte helse- og velferdsutfordringene i kommunene, med bedre og mer ressurseffektive tjenester som gjør at folk kan bo i eget hjem lenger. Slik velferdsteknologi som bl.a. Hagenutvalget (NOU 2011:11) drøfter, vil og må komme. Det er ikke minst avgjørende for at distriktskommuner skal kunne håndtere omsorgsutfordringene framover.
Det er fortsatt bare 1 av 4 husstander som har mulighet til å koble seg på et fiberbredbånd, som gir den høyeste kapasiteten . Mobilfrekvekvensene som skal auksjoneres bort av Samferdelsdepartementet vil ventelig bidra til noe av løsningen for bedre dekning og kapasitet i hele landet, men det er samtidig behov for mer fiber lenger ut i nettverkene. I ogmed at føringsveier for fiber er svært kostbart (graving, legge rør og blåse inn fiber), kan offentlige myndigheter - og Bredbåndsrådet - spille en viktig rolle.
Fylkeskommunene er viktige bredbåndsaktører
Fylkeskommunene har viktige oppgaver i arbeidet med å få til et bedre bredbånds- og mobiltilbud i området der markedskreftene ikke strekker til. Blant annet forvalter de rundt 100 mill. kr. i årlige tilskudd over statsbudsjettet til dette. Fylkeskommunene kan dessuten legge til rette gjennom bruken av egen infrastruktur (eksempelvis legge ned trekkrør for fiber når det likevel skal graves i fylkesveiene), sørge for å ha utbyggingsvennlige regler for framføring av bredbånd og gi råd til kommunene og regionrådene om hvordan de kan organisere og mobilisere for utbygging lokalt.
For fylkeskommunene er det også viktig å ha gode samarbeidspartnere nasjonalt å spille på. Både Post- og teletilsynet, FoU-miljøer, KS, Distriktssenteret og departementene kan være slike. Regionalt er det også etablert gode partnerskap med både tilbydere/utbyggere, regionråd og ulike kompetansemiljø.
Post- og teletilsynet har for eksempel en egen bredbåndsportal med nyttig informasjon til blant annet utbyggere, inkludert kommuner og fylkeskommuner.
Vellykket bredbåndsseminar
Foruten å etablere et nasjonalt bredbåndsråd, ble seminaret på Gardermoen brukt til faglig oppdatering og på å dele kunnskap og erfaringer på tvers av fylker. Seminaret ble ledet av Line Richardsen fra KS.
Det ble servert svært matnyttige innlegg fra både bredbåndsaktører, statsstøtteeksperter og fylkeskommuner om tema som:
- Muligheter og begrensninger i mobilt bredbånd
- Hvordan en regionalt og lokalt kan nyttiggjøre seg Dekningsrapporten fra 2011
- Hva EØS-regelverket for offentlig støtte gir av handlingsrom og forpliktelser
- Konkrete eksempler på smarte måter å organisere og finansiere utbygging av bredbånd i områder der markedet ikke strekker til
Tilskudd til bredbånd må følge EØS-reglene om offentlig støtte
For mange av de som forvalter økonomiske tilskudd til bredbåndsutbygging, var det nok nyttig å bli oppdatert på hvilke betingelser som gjelder gjennom de felles statsstøttereglene i EU- og EØS-området. Det finnes egne bredbåndsretningslinjer som angir klare vilkår både for å få godkjent støtten og for innretting av den. Dette ble gjennomgått på en god pedagogisk måte av Bjørnar Alterskjær og Robert Lund fra advokatfirmaet ALT, som også ga konkrete råd om hvordan en går fram for å få godkjent en støtteordning (såkalt notifisering) i Eftas overåkningsorgan, ESA. Fra Tromsø kommune og Bredbåndsfylket Troms fikk vi et helt konkret og ferskt eksempel på hvordan det kan gjøres.
Alle innleggene er tilgjengelige
Programmet for seminaret er gjengitt under. På høyre side finnes lenke til innleggene som ble holdt. Det mangler fortsatt noen få, men de vil bli lagt ut så fort vi har dem tilgjengelig.
Program for seminar avholdt 24. oktober
Møteleder: Spesialrådgiver Line Richardsen, KS
Kl. 09.30: Velkommen til seminar! Ved Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete
Kl. 09.45: Dekningsrapporten 2011 – Hva sier den om status og hvordan kan vi bruke den som grunnlag for arbeidet i fylkene? Innlegg ved partner & analytiker Harald Wium Lie, Nexia. Erfaringer med bruk av dekningsrapport v/Pål Magnar Dahlø, Sør-Trøndelag fylkeskommune
Kl. 10.20: Hva er ”bredbånd” ? – en begrepsmessig opprydding. Innlegg ved sjefingeniør Torgeir Alvestad, Post- og teletilsynet
Kl. 10.45: Mobilt bredbånd – muligheter og begrensninger. Innlegg ved Head Technical Supplier Management and LTE Rune Rækken, Telenor. Refleksjonsrunde ved bordene
Kl. 12.30: Regelverket for offentlig støtte til bredbåndsutbygging. Innlegg ved advokatfullmektig Bjørnar Alterskjær og advokat Robert Lund, ALT advokatfirma. Erfaringer med notifisering v/ Bredbåndsfylket Troms (Dag-Kjetil Hansen/Harald Johan Olsen). Diskusjon.
Kl. 14.00: Smarte måter å organisere, finansiere og mobilisere til bredbåndsutbygging i områder der markedet ikke strekker til. Introduksjon ved seniorrådgiver Lillian Hatling, Distriktssenteret. Tre eksempler: Det digitale Agder, IT-forummodellen i Sogn og Fjordane, og bygdefiber og fremføringspolitikk i Nord-Trøndelag. Diskusjoner rundt bordene med oppsummering i plenum
Kl. 16.30: Etablering av bredbåndsrådet. Innledning ved avdelingsdirektør Bjørn Barvik, Kommunal- og regionaldepartementet. Arbeidet videre ved fylkesdirektør Jan Heggheim, Sogn og Fjordane fylkeskommune.
Publisert: 26.10.2011 Endret: 11.11.2011