For lite interkommunalt plansamarbeid

For få kommuner velger interkommunalt plansamarbeid for å styrke plankompetansen.

-Rekruttering og kompetanseheving er to virkemidler som burde få tydeligere fokus, sier Distriktssenterets direktør Halvor Holmli. –Vi mener at KS er en aktør som kan engasjere seg enda mer i kommunenes planarbeid og utfordringene rundt dette.

Han peker på dette med grunnlag i en studie fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Østlandsforskning, som på oppdrag fra Distriktssenteret har sett på hvordan interkommunalt plansamarbeid i praksis blir gjennomført.

Mangel på interkommunalt samarbeid kan også skyldes motvilje hos lokalpolitikere til å flytte planfolk ut av sin kommune, noe som ofte skjer ved samlokalisering. I tillegg er det redsel for å miste det lokale handlingsrommet fordi lokalpolitikerne vil bestemme bruken av areal innenfor kommunegrensen, forteller forskerne.

Fullt mulig

Studien deres viser til flere eksempler på kommuner som har fått til et godt interkommunalt samarbeid. I kommunene Nissedal og Kviteseid i Telemark har man hatt interkommunalt plankontor gjennom vertskommunesamarbeid siden 2004. Plankontoret er lagt til Nissedal, samtidig er et felles landsbrukskontor lagt til Kviteseid. Begge kommunene er fornøyd med denne løsningen etter nesten åtte års drift. Ved å samlokalisere kompetansen et sted har kommunen oppnådd et mer robust fagmiljø. Kommunene har ikke utarbeidet felles arealplan.

Mange fylkeskommuner ønsker å stimulere til økt interkommunalt samarbeid, men peker i studien på at det ikke er lett å få det til. I Nord-Trøndelag har fylkesmannen brukt skjønnsmidler aktivt for å stimulere til interkommunalt plansamarbeid, og definert dette som utviklingsarbeid. Her blir modellen med administrativt vertskommunesamarbeid anbefalt.

Teknologi gir muligheter

- Etter Distriktssenteret sin mening må ny teknologi benyttes i større grad for å løse utfordringer på plansiden. Dette er et område der stedsuavhengige arbeidsplasser mer fleksible løsninger er godt mulig. Slik kan fagmiljøene styrkes uten at alle ansatte må være plassert på samme kontor, fremhever Holmli

Behovet for videreutdanning og etterutdanning av planleggere burde etter Distriktssenteret sin mening kunne løses med flere stedsuavhengige tilbud som er nettbaserte og samlingsbaserte, der folk jobber. Videreutdanning og etterutdanning som i dag tilbys gjennom Samplan er bra, men forutsetter utstrakt reising. I tillegg må studier innen planleggingsfaget tilbys som desentralisert studie ved flere studiesteder for å få utdannet flere planleggere over hele landet.

Uformalisert samarbeid

Studien viser at det foregår mye samarbeid, men at dette i liten grad er rettet mot formaliserte oppgaver etter Plan-og bygningsloven. Distriktskommuner samarbeider først og fremst for å styrke kapasiteten og kompetansen, mens kommuner i sentrale strøk samarbeider i større grad for å håndtere funksjonelle planutfordringer på tvers av kommunegrenser knyttet til felles bolig-, arbeids- og servicemarked.

Kommuner samarbeider lite om kommuneplanens samfunnsdel. Forskerne viser til at dette også kan være et uttrykk for samfunnsplanlegging generelt står svakt i mange distriktskommuner.