Dyrker omdømme på historie og grønsaker

- Det gode omdømmet til Frosta er relatert til landbruket, og de lange tradisjonene innenfor grønnsaksproduksjon. Frosta er også kjent for klosterruiner og nonneklosteret på Tautra.

Frosta populært om sommeren

Frostas beliggenhet er sentral. Flyplassen ligger bare 45 minutter unna. Sjøen med aktiv båtliv, gjestehavn og attraktive områder for hyttebygging dobler folketallet om sommeren. Frosta har et bredt og svært aktivt foreningsliv. Målet er å gjøre Frosta til et bedre sted å bo, for mange, mange flere.

Stolte over historien

Det eldste lagtinget i Norge, Frostatinget hadde sete i Frosta. Frostingene er stolte over historia, også at de blir kalt ”kjøkkenhagen til Trondheim”, som ligger i pendleavstand. Landbruksnæringen er den viktigste næringen i kommunen.

”Vi skaper en historisk framtid”

Etter å ha involvert innbyggerne, landet Frosta på denne visjonen: ”Vi skaper en historisk framtid”. Det kan virke selvmotsigende, men enhetsleder, Elin Mari Strømsholm forklarer tanken bak. – Visjonen peker både bakover og fremover i tid. Den tar vare på identiteten til Frosta som et historisk sted innenfor politikk, tradisjon og landbruk – samtidig som den sier at tiden er inne for nye, store bragder.

Treffer hjertet og hjernen

- Visjonen er like mye rettet mot hjertet som hjernen, og har et emosjonelt innhold som alle, uansett alder, bakgrunn, yrke og posisjon kan samle seg rundt. For å jobbe mot visjonen må alle bruke skaperkraften og trekke sammen, sier hun. I tillegg til visjonen har vi et godt innarbeidet slagord: ”Frosta – først og fremst”.

Omdømmearbeid – en naturlig oppfølger

Gjennom flere år har de ansatte i kommunen deltatt i prosjektet ”Lærende organisasjon”. Omdømmearbeidet blir en naturlig videreføring av det prosjektet og mest trolig vil vi følge PLP-metodikken, sier Strømsholm, og viser til positive erfaringer oppsummert i sluttrapporten fra prosjektet.

Frosta 2020

I arbeidet med samfunnsdelen av kommuneplanen Frosta 2020, arrangerte kommunen arbeidsverksted for ungdommer og folkemøte for de rundt 2.500 innbyggerne. - Det vi noterte den gangen har vært nyttige innspill i utformingen av satsinga i kommunen. Det var en god plattform da kommunen deltok på omdømmeskulen høsten 2009, sier hun.

Omdømme er blitt en politisk sak

Politikerne har vedtatt at det skal arbeides med omdømmearbeidet. Rådmann Arne Ketil Auran har satt omdømmearbeidet på dagsorden. De ser for seg en todeling av arbeidet; kvalitet på tjenestene i kommunen, og hvordan de kommuniserer ut disse. I vår har det vært en samling for kommunestyret og administrasjonen der dette har vært tema.

Folket har prioritert

Frostingene ble utfordret til å velge totalt ti av 42 foreslåtte tiltak. Disse tiltakene var resultat etter møter med 20 forskjellige grupper. Det skulle være fem tiltak som burde prioriteres på kort sikt, og fem på lang sikt.

På kort sikt kom konkrete tiltak som utbygging av gang- og sykkelvei i to kilometer omkrets fra skolen på topp, deretter satsing på en fremtidsrettet skole og kulturhus med variert tilbud. På lang sikt scoret utbedring av vei mellom Frosta og Åsen på topp, at kommunen skal holde fram med å være selvstendig og at det må arbeides for å utvikle nye typer arbeidsplasser.

Godt arbeidsverktøy for kommuner

Frostas erfaringer med bred involvering og medvirkning i prosessen har vært gode. En plattform med forankring i lokalsamfunnet. Og ved å sammenfatte signal fra innbyggerne har kommunen fått et godt redskap til videre arbeid og utvikling. Erfaringene fra Frosta kan overføres til andre. Frosta deler gjerne!