Nettverkssamarbeid med blikk for regionutvikling i nord

De er alle vertskommuner for småbyer i de fire nordligste fylkene: Namsos, Svolvær, Finnsnes og Kirkenes. I 2009 etablerte de prosjektet «Nettverkssamarbeid i Nord», med et langsiktig mål om å skape driftige regionale sentra. Det mer kortsiktige målet er å utvikle et strategisk samarbeid på områder som er viktige for regional utvikling. Prosjektet er finansiert av Landsdelsutvalget (LU), og ledet av Utviklingssenteret AS på Finnsnes.

Utgangspunkt

– Lenvik tok initiativ til samarbeidet i 2005, sier Martin Ness, ordfører i Lenvik og styregruppens leder.

I forbindelse med prosjektet «Finnsnes som regionsenter», kom tanken om å danne nettverk med sammenliknbare kommuner med tanke på størrelse, utfordringer og funksjon i regionsammenheng. Sør-Varanger tente på ideen, og etter hvert ble også Namsos og Vågan involvert. I 2007 gikk de sammen om et regionsenterprogram med støtte fra Husbanken. Hensikten var å få mer kompetanse rundt og synliggjort hvilken rolle småbyer har i utviklingsdynamikken senter-periferi. Dette ble ansett som særlig viktig i nord, med tanke på lange avstander mellom de «store» byene.

Konkretiserte samarbeidet

Kommunene møttes tre ganger årlig, og diskuterte emner som attraktivitet, stedsutvikling og dynamikk senter-omland. I programmets videreføring – «Nettverkssamarbeid i Nord» – ble fokusområdene konkretisert til følgende: næringer, samhandlingsreformen, nye offentlige arbeidsplasser og interkommunalt samvirke. Dette ble gjort fordi kommunene i større grad ønsket å konsentrere seg om rollen som «motor» – hvordan småbyene som sentre kan utvikle seg også til fordel for omlandet. Prosjektets hovedaktiviteter har vært fire nettverksmøter med hvert sitt hovedtema, èn samling om temaet samfunnsutvikling og en sluttkonferanse.

Felles utfordringer

I løpet av prosessen har kommunene utvekslet erfaringer for å kunne utarbeide bedre løsninger for utvikling innenfor næring og det offentlige. I tillegg har eksterne foredragsholdere blitt koblet inn. Bente Larssen, rådmann i Sør-Varanger kommune vektlegger særlig nytten av å se på småbyenes utfordringer.

– Vi har for eksempel lært at vi har mange av de samme utfordringene knyttet til byutvikling. Erfaringsutvekslingen har gitt kunnskap som vi har tatt med inn i hverdagen, sier Larssen.

Like, men ulike

Johan H. Weydahl, kommunalsjef i Vågan kommune, er også opptatt av det Larssen trekker fram. Han påpeker at Namsos og Finnsnes er «klassiske» sentra, med en tradisjonell relasjon senter-omland, mens Svolvær og Kirkenes er «grenseoverskridende» sentra på hvert sitt vis (hhv. reiseliv og forholdet til Russland).

– Vi har ulike utgangspunkter i regional sammenheng. Fellesnevneren for de fire kommunene er at vi har alle småbyer som bør få oppmerksomhet. Det mest interessante i prosjektet har vært hvordan småbyer tenker og arbeider forskjellig, mener Weydahl.

Trekker også annen lærdom

Ordførerne i Namsos og Lenvik påpeker en annen verdifull dimensjon ved samarbeidet: Kommunene har ulike «spesialkompetanser» som de har delt kunnskap om. Namsos er god på kultur, Vågan på reiseliv, Lenvik på regionsentertenking og Sør-Varanger på gruvedrift og samarbeid med Russland.

– Det er ganske fantastisk hva Sør-Varanger har fått til med gruvedrift! For oss i Namdalen, hvor det er stor forekomst av mineraler, er det nyttig å lære hvordan de har fått det til, eksemplifiserer Stene.

Fraværende fylkeskommuner

I «Nettverkssamarbeid i Nord» har de kritiske faktorene vært å prioritere arbeid mellom samlingene, og forankre prosjektet i egen organisasjon, fylkeskommune og region. Kommunene mener de har kommet i mål med alle punktene utenom å få fylkeskommunene sterkt nok involvert.

– Prosjektet har ikke hatt god nok forankring i fylkeskommunene. Vi har jobbet med dette, men ikke lykkes, forteller Larssen i Sør-Varanger.

Ness og Stene mener at ikke alle fylkeskommunene har vist nok interesse.

– Det har vært en skuffelse, især ettersom de som eier LU.

Videreformidling

Å kommunisere ut kunnskap og innsikt som er tilegnet i prosjektet, har også vært en målsetting for kommunene. Derfor arrangerte de i mai en konferanse på Finnsnes med andre småbyer i LU-området som målgruppe. Fokus var på småbyers forhold til omlandet, og deres viktige rolle knyttet til regional utvikling. Her ble også aktører utenfor samarbeidet trukket inn for å belyse temaet. Konferansen markerte avrundingen av prosjektet.

Evaluering

– Til høsten skal vi lage en sluttrapport, og så foreta en totalevaluering. Å skulle evaluere underveis, ville vært vanskelig ettersom vi har hatt en langsiktig plan med flere elementer, sier Stene.

Larssen framhever inngangen til fase to i samarbeidet som viktig i forhold til vurdering av effekt og retning.

– Det var en milepæl å skulle søke ny finansiering. Da mener jeg at vi fikk satt fokus på riktige tema. Min oppfatning er at alt har vært relevant for alle kommunene, selv om vi har vært på ulike stadier i prosessene.

Èn stemme fra nord

I tillegg til å skrive sluttrapport, skal kommunene også se på hvordan de mest vitale delene av nettverket kan leve videre. Ness mener at de fire har fått betalt for samarbeidet på flere områder, og ønsker at kontakten skal opprettholdes.

– Kommunene har blitt godt kjent med hverandre, og hatt en direkte og konstruktiv kommunikasjon. Vi har fått en felles forståelse av vår betydning som vertskommuner for sentra i regionene. Dette har vært inspirerende for Lenvik.

Ordføreren poengterer også at kommunene gjennom prosjektet har styrket sine muligheter til å tale med èn stemme fra nord.

Tekst: Astri Edvardsen, Krysspress ®