Ny by gir lyst til å bli - i Skien og Drammen

Slik oppsummerer Distriktssenteret etter en innholdsrik og inpirerende dag, sammen med engasjerte byutviklere i Skien og Drammen.

Drammen og Skien er begge eksempler på byer som har jobbet bevisst med byutvikling de senere åra. Og by eller bygd; utfordringene er de samme: Hvordan utvikle levende , attraktive og stolte steder for økt bosetting og næringsutvikling?

Design og estetikk tar knekken på harrystempelet

Offentlige kontorer på flyttefot, kjøpesenter og boligområder i byenes randsoner, tomme bygårder og ettermiddagsstille og kveldstomme  sentrum – dette var noe av bakgrunnen for  Drammen og Skien satsning på byutvikling og revitalisering av byenes sentrumskjerne. Og bruken av design, kunst og estetiske uttrykk har stått sentralt.”Vi har jobbet målrettet og med kvalitet. Og vi har våget å bruke penger på utsmykking av det offentlige  rom i byen vår, sier sjefsarkitekt i Drammen kommune, Øystein Bull-Hansen, som mener at investeringen har gitt mye tilbake. ”Byen vår har fått kvaliteter som vi ikke tidligere hadde og drammenserne er flinke til å bruke og ta vare på byrommet sitt.” Byfornyelsen i nye elvebyen Drammen har også løftet et ruftsete omdømme, noe som igjen gjør noe med byen og byens innbyggere. ”Drammenserne er stolte av byen sin og har kvittet seg med harrystempelet og et vanskelig forhold til storebror og nabo Oslo. ”Drammen er ikke lenger i skyggen, men på solsiden av Oslo ”, fastslår Bull-Hansen.

I Skien forteller en engasjert byutvikler Laurie Smith Bystøl om bruk av kunst og design i deres byfornyelseprosjekt. Med en systematisk bygårdsfornyelse og utvikling av gårdsrommene i sentrumskjernen skal Skien få et frodigere og mer levende sentrum.”Vi samarbeider med gårdseiere og kafeer i sentrum. Skien skal bli en mosaikk av spennende og levende gårdsrom, bygårder for byboere og uterom for alle, sier hun.

Kommunale gulrøtter

Byutviklingen i Skien og Drammen skjer gjennom et offentlig og privat samarbeid, med kommunen, gårdseiere, næringsorgansiasjoner og de næringsdrivende selv som viktige aktører. Men det offentlige må gå foran, er erfaringene. ”Det private næringslivet kommer først når det faktisk er en gevinst å hente – det offentlige må altså være den første til å investere i det offentlige rommet, mener Øystein Bull-Hansen i Drammen. Skien har kommunen erfart at kommunale tilskuddsmidler kan utløse mye positiv aktivitet. Byfornyelsesprosjektet ”Mosaikk – levende gårdsrom”  baseres på en 50/50 kostnadsfordeling mellom kommunen og gårdeieren. Kommunen har bevilget 500.000 kroner til hvert enkelt prosjekt og større beløp kan vurderes avhengig av prosjektets størrelse. ”Etter 3 prøveprosjekter med renovering av bygårder og byrom i 2008, ser vi nå en økende interesse fra gårdeiere og interessenter i eiendomsmarkedet for det vi er i gang med. Målet er 200 nye boliger i sentrum og en mosaikk av 20 levende gårdsrom som fylles med aktivitet og opplevelser for beboere i området og andre.

Kafeene – scene for lokale kulturuttrykk

Også i Kafèliv-prosjektet bidrar Skien kommune med midler for å stimulere nyytvikling blant kafeene i sentrum. ”Kommunen gir tilskudd til kjøp av møbler og tilrettelegging av kafeenes uterom og vi har deltatt i arbeidet med å utvikle hver enkelt kafè sin profil”, sier Smith Vestøl, som mener at samarbeidet mellom kommunen og kafeene allerede har gitt flere spennende resultat. ”Kafeene er ikke bare serveringssteder, men er blitt scene for lokale uttrykk og aktiviteter”, sier hun og trekker frem bandstand, litteraturkvelder og kunstutstillinger som eksempel. For både Skien og Drammen er det et viktig mål å få til tette koplinger mellom trivelige bomiljø, attraktive næringsareal og et mangfoldig kafè og kulturliv. ”Aktivitet må konsentreres for at folk skal møtes”, er budskapet fra de engasjerte byutviklerne i Skien og Drammen. En erfaring som vel bygda også kan ta med seg i arbeidet for å skape bolyst og blilyst i distrikta.