Raushet viktig ved kommunesamordning

Som i Inderøy, der Mosvik og Inderøy slår seg sammen i 2012.

– På mange vis har det vært en enkel sammenslåing fordi Mosvik tok initiativet. For Inderøy var det aldri aktuelt å si nei til forespørselen. At den minste parten tar det første steget, og at den større parten svarer med respekt og raushet, er svært gunstig, mener Ole Tronstad, ordfører i Inderøy kommune.

Sammenslåingen av de to trøndelagskommunene med henholdsvis 5906 og 811 innbyggere, har gått forbausende raskt. Prosessen startet i 2009, og fra 2012 er den nye kommunen etablert under navnet Inderøy.
– At Mosvik skal beholde sykehjem, skole, barnehage og servicekontor har vært en viktig nøkkel i sammenslåingen. Kommunen er også overrepresentert i fellesnemnda for prosessen. Etter loven skal den speile kommunenes størrelse, men vi fikk dispensasjon.

– Nødvendig at Bodø var raus

Ordfører i Bodø, Odd-Tore Fygle, sin beskrivelse av sammenslåingen av Skjerstad (1030 innb.) og Bodø (42 742 innb.) har fellestrekk med Tronstads. Kommunene slo seg i hop i 2005 på initiativ fra Skjerstad, som var i en vanskelig økonomisk situasjon. .
– En avgjørende faktor for at denne prosessen gikk sin gang, var at Bodø ikke var pådriver. Vi følte et samfunnsansvar og så positivt på sammenslåingen, men holdt en lav profil, sier Fygle og fortsetter:

– I prosessen var det også helt rett og nødvendig at Bodø var raus, påpeker han og eksemplifiserer med at det stilt en garanti om at alle kommuneansatte i Skjerstad skulle bli tilsatt i Bodø, og et servicekontor ble etablert for å sikre tjenestetilbudet i området
– Nå har mange sektorer i Skjerstad fått det bedre, og for Bodø er det verdifullt å lære nye områder i regionen å kjenne.

Tar «storebror-ansvar» i samkommune

I Namdalen har fire kommuner valgt en forpliktende samarbeidsordning framfor sammenslåing. Midtre Namdal samkommune, bestående av Fosnes, Namdalseid, Overhalla og Namsos, ble dannet i 2009. Disse er alle representert i et samkommunestyre med kontrollutvalg og komiteer for miljø og landbruk, utvikling samt helse, barn og velferd.

– De minste kommunene ivret mest for denne løsningen. Namsos er tre ganger så stor som de andre kommunene, og bærer den største børa økonomisk. Vi må være rause, framholder Morten Stene, ordfører i Namsos.
– Vi kjenner på plusser og minuser ved det å være i en samkommune. Den største fordelen har vært at vi har blitt godt kjent og trygge på hverandre. For oss er det ingen vei tilbake. Namsos er stor nok til å klare seg selv, men vi har ikke noe imot å hjelpe de mindre kommunene.

Ros fra «lillesøster»

Namsos får honnør for sin sjenerøsitet av Fosnes-ordfører Bjørg Tingstad. Hun forklarer hvorfor hennes kommune, «lillesøsteren» i samkommunen, gikk inn for denne ordninga. 
– Vi ser på samkommunen som et alternativ til kommunesammenslåing. En slik organisering betyr at vi beholder de basale tjenestene, og får en hand på rattet i forhold til interkommunale tjenester. Enkelt sagt har vi satt de tjenestene vi allerede samarbeidet om under ett styre, forteller Tingstad.

Tekst og foto: Astri Edvardsen, Krysspress ®