«Selbu-modellen» skaper arbeidsplasser, bolyst og attraktivitet
Selbu lykkes med industriutvikling, bolyst og attraktivitet gjennom egne organisasjoner med tydelige mandat og handlingsrom.
I mange distriktskommuner skjer arbeidet med å tilrettelegge for samfunnsutvikling og næringsutvikling innenfor kommuneorganisasjonen, avdelinger og etater underlagt kommunedirektørene.
I Selbu har de «flagget ut» dette arbeidet til de to kommunale selskapene Selbu Vekst AS og Selbu Næringsselskap KF. Samspillet mellom kommunen, selskapene og næringslivet kaller vi i denne artikkelen for «Selbu-modellen».
Modellen kombinerer politisk styring og offentlig myndighetsutøvelse med utviklingskapasitet, ekstern kompetanse, kapital og korte beslutningsveier.
Industrien ble værende i Selbu
Da Kjeldstad Sagbruk AS (nå InnTre Kjeldstad AS) i 2002 hadde valget mellom å bygge ut i Selbu eller å flytte til Hommelvik gikk kommunen offensivt til verks for å beholde arbeidsplasser.
Det var en reell fare for at en av Selbus største bedrifter skulle flytte vekk fra bygda. Kommunen etablerte Selbu Næringsselskap. De tok en helt sentral rolle i å tilrettelegge for utvidelse av industriområdet og for finansiering av to nye haller.
Selbu Næringsselskap sto for utbyggingen slik at Kjeldstad Sagbruk AS fikk lokalene de trengte. Dette var avgjørende for at industribedriften ble værende i Selbu og ikke flyttet til ut av kommunen.
Selbu Næringsselskap KF
I de senere årene har Selbu Næringsselskap spilt en avgjørende rolle for omstilling og utvikling av industribedriftene SIFA AS, NORBIT EMS AS og senest i 2026 i forbindelse med etableringen av Radionor Communication AS sin virksomhet i Selbu. Investeringene i disse selskapene har utløst 100 nye arbeidsplasser i Selbu.
Forretningsmodellen til selskapet er å planlegge, prosjektere, finansiere og oppføre industribygg/-haller, og så leie disse ut til produksjonsbedriftene.
Selskapet har pr. juni 2026 en låneportefølje på 180 millioner kroner knyttet til industri.
Alle vedtak om låneopptak i selskapet gjøres av kommunestyret. Kommunestyret velger medlemmer og varamedlemmer til styret. Valget foretas for fire år og følger valgperioden for kommunestyret, og i et styre på 3-5 medlemmer skal ordfører være fast medlem av styret.
Viktige suksesskriterier
Ledet av opposisjonspartiet
Styrelederen i Selbu Næringsselskap er leder av det største opposisjonspartiet i kommunestyret, mens ordføreren er nestleder i styret. Dette bidrar til å skape bred politisk forankring og mer enighet knyttet til selskapets disposisjoner. Alle vedtak om låneopptak i selskapet er gjort ved enstemmighet i kommunestyret.
Kobling til Selbu Vekst AS
Det er også tette koblinger mellom Selbu Vekst AS og Selbu Næringsselskap KF gjennom at ordfører som er styreleder i Selbu Vekst. Daglig leder i Selbu Næringsselskap sitter i styret for Selbu Næringsselskap.
Det bidrar til en god informasjonsflyt og samhandling mellom disse to kommunale selskapene.
Kompetanse etter behov
Næringsselskapet knytter til seg ekstern kompetanse etter behov, og oppleves å være handlekraftig i prosesser som ofte krever nettopp at det handles raskt.
Rask saksbehandling og industrihaller på rekordtid
NORBIT ASA (opnar i nytt vindauge) er en annen viktig bedrift for Selbu. I desember i 2025 kunne de ta i bruk en helt ny produksjonshall på 2000 kvadratmeter på Øyberget industriområde i Selbu.
Dette skjedde kun ett år etter at NORBIT signaliserte behov for større lokaler. (opnar i nytt vindauge)Igjen benyttet Selbu kommune seg av Selbu Næringsselskap KF.
Et enstemmig kommunestyre vedtok nødvendig oppkapitalisering av det kommunale foretaket. Entreprenør ble engasjert og de nye lokalene ble overlevert på tid. Byggesakskontoret i kommunen ga midlertidig brukstillatelse med en dags saksbehandlingstid.
“Uten Selbu Næringsselskap kunne ekspansjonen ha skjedd i en annen framoverlent kommune.”
I 2017 åpnet det seg en mulighet for Selbu-bedriften SIFA om en betydelig ordre/leveranse til Simens. Da trengte de en svært rask realisering av nye og større produksjonslokaler.
Selbu Næringsselskap gikk inn, tok ansvar for ansvar for prosjektering, finansiering og eierskap til den nye hallen. Selbu kommune behandlet byggesøknad og annen nødvendig saksbehandling svært raskt.
På rekordtid – noen få måneder stod en ny industrihall ferdig, og SIFA fikk landet avtalen og ble valgt som leverandør av (opnar i nytt vindauge) til Siemens.
I podcasten «Selbu – en næringsvennlig kommune» (opnar i nytt vindauge) forteller om da det i 2017 åpnet det seg en mulighet for en betydelig leveranse til Siemens.
“Hadde vi ikke hatt en framoverlent kommune som hadde lagt til rette for det så hadde ikke SIFA vært der vi er i dag - om vi i det hele tatt hadde vært her.”
Selbu Vekst AS
Både næringslivet og politikerne i kommunen ønsket en aktør som kunne ta et ansvar for samfunnsutviklingsarbeidet på vegne av kommunen. Selbu Vekst har rollen som førstelinje for næringsutvikling i kommunen, med rådgiving til nyetablerere og økonomisk støtte til etablererkurs.
Selskapet arbeider for at kommunen skal oppfattes som en næringsvennlig kommune, dette blant annet gjennom tilrettelegging for næringsarealer, samarbeid med Selbu Næringsselskap KF, næringsforeningen og andre.
Selbu Vekst har tatt en aktiv rolle i bolig- og hytteutvikling i kommunen. De fremmer også Selbu som en attraktiv kommune gjennom omdømmebygging og utviklingen av blant annet Årsøya Fritidspark og Selbustien (opnar i nytt vindauge).
Viktige suksesskriterier
Bosteds-, nærings- og besøksattraktivitet.
Selbu Vekst evner å jobbe koordinert med både bosteds-, nærings- og besøksattraktivitet. De siste fem årene har innbyggertallet steget med nesten 200 personer i Selbu.
Gjennom etableringen av Selbu Vekst er utviklingsarbeidet tydelig dreid fra et snevert fokus på næringsutvikling til å omfatte et bredt arbeid med samfunnsutvikling.
Godt forankret i kommuneplanens samfunnsdel
Det at Selbu Vekst sine mål og strategier er godt forankret i kommuneplanens samfunnsdel blir også vektlagt som en suksessfaktor. Hvert 5. år gjennomføres det strategisamlinger med bred deltakelse fra både kommune og næringsliv. Dette munner ut i de 5-årlige strategiplanene. Disse planene går ut over de 4-årige kommunevalgperiodene og bidrar til mer stabil retning uavhengig av skiftende politisk styring.
Det er seks til åtte samarbeidsmøter i året mellom kommunen og Selbu Vekst. I tillegg møter representanter for Selbu Vekst i hovedutvalgsmøtene når aktuelle tema drøftes.
Tett dialog med kommunen
Ordførers sentrale rolle som selskapets styreleder blir også fremhevet som viktig. Det blir kort «vei» mellom selskapet og kommunens ledelse.
Selbu Vekst AS finansieres i hovedsak gjennom kommunens næringsfondsmidler. De økonomiske rammene for selskapet legges først i budsjettet og legges deretter fram for hovedutvalg samfunnsutvikling. Bevilgningene legges inn i kommunens fireårige økonomiplan.
Samarbeidet mellom Selbu kommune og Selbu Vekst AS er svært tett både organisatorisk, styringsmessig og i praktisk. Ordføreren er styreleder i Selbu Vekst AS. Formannskapet er generalforsamling og hovedutvalg for samfunnsutvikling er oppdragsgiver.
Samarbeidet mellom kommunen og selskapet er preget av gjensidig tillit, og kommunens ledelse er opptatt av å gi Selbu Vekst AS er stort handlingsrom til å initiere og iverksette tiltak.
Ansatte i Selbu Vekst AS har en tett og god dialog med politikerne (ordfører, hovedutvalg for samfunnsutvikling, formannskapet)
Lokalt samarbeid
AS-modellen gir muligheter for samarbeid med lokalt næringsliv og private investorer. Her kan nevnes at Selbu Sparebank er sterkt involvert i styringen av selskapet gjennom å inneha nestledervervet i styret, og bidrar også finansielt i mange av utviklingsprosjektene. Selbu E-verk er også representert i styret. Samarbeidet med private investorer handler blant annet om boligutvikling.
Selbu Vekst AS gir også muligheter for å samarbeide med frivilligheten på måter som hadde vært vanskeligere å få til for kommuneorganisasjonen.
Kort vei fra ide til beslutning, og handlekraft er egenskaper som påpekes som suksessfaktorer i måten Selbu Vekst arbeider med samfunnsutvikling på.
Betydning av Årsøya Fritidspark og Selbustien
Selbu kommune og Selbu Vekst har de siste 10 årene arbeidet systematisk med å bygge et godt omdømme og å styrke bostedsattraktiviten. Her har arbeidet med å opparbeide og utvikle både Årsøya Fritidspark (opnar i nytt vindauge) og Selbustien vært kanskje det viktigste grepet.
Selbustien er en godt tilrettelagt grussti som strekker seg 8 kilometer fra området med Selbusjøen hotell, via Årsøya Fritidspark og videre langs Selbusjøen mot Vikvarvet. Stien har blitt populær, og benyttes av både fastboende og besøkende.
Siden 2018 er det investert 25 millioner kroner i utvikling av fritidsparken og etableringen av Selbustien.
Ordfører Lars Sletne snakker om samspillet med frivilligheten og Daglig leder i Selbu Vekst, Monica Sundal forteller om stoltheten som har vokst frem i Selbu.
På Årsøya har en lyktes med å skape et bredt lokalt engasjement hvor også lag, foreninger og enkeltpersoner bidrar sterkt til å holde området pent og i god stand. En har også lyktes med å få gode økonomiske bidrag fra både den lokale sparebanken, spillemidler, midler fra Trøndelag fylkeskommune og andre bidragsytere. Dette har vært avgjørende for utviklingen av de mange aktivitetene og tilbudene som fritidsparken i dag rommer.
Årsøya Fritidspark (opnar i nytt vindauge) er en aktivitetspark på ca 100 dekar på en øy ved utløpet av elva Nea i Selbusjøen. I parken er det tilrettelagt for et svært bredt tilbud av aktiviteter, og har blitt en svært populær møteplass for både unge, voksne og eldre.
Årsøya Fritidspark er organisert som et AS med et ideelt formål å utvikle, utbygge og drive Årsøya med tilliggende areal og antuelle anlegg for idrett, fritid, friluftsliv og andre lignende formål, samt camping.
Selbu kommune er største eier i selskapet, men selskapet eies i tillegg av Selbu Sparebank, Selbu ballklubb og Selbu Gammeldanslag.
De viktigste læringspunktene fra Selbu
Distriktssenteret mener det er flere erfaringer fra samarbeidet mellom kommunen, Selbu Vekst og Selbu Næringsselskap som underbygger betydningen av en utviklingskultur hvor alle er bevisst viktigheten av å handle raskt for å lykkes. Her kan vi snakke om en entreprenøriell orientering i kommunen og det kommunale virkemiddelsystemet.
“Vi ser at det gjelder å ha en utviklingskultur der kommunen må gripe muligheter som oppstår.”
Modellen er også et godt eksempel på viktighetene og nødvendigheten av en tett og god samhandling mellom kommunens rolle som forvalter, tjenesteprodusent og entreprenør. Både ekstraordinært formannskapsmøte og svært rask saksbehandling og byggeprosesser kan være helt avgjørende for å evne å holde tøffe tidskrav og dermed lykkes med å legge til rette for vekst i det lokale næringslivet.
Slik utnyttet Selbu Kommune handlingsromet
Mange distriktskommuner utnytter ikke sitt handlingsrom i rollen som tilrettelegger for næringsutvikling. Dette handler både om det juridiske handlingsrommet, det økonomiske handlingsrommet og evne til å mobilere utviklingskreftene både innenfor og utenfor kommuneorganisasjonen.
Distriktssenteret mener Selbu kommune kan stå som et godt eksempel på en distriktskommune som har tatt grep, fattet vedtak og gjort prioriteringer som har styrket sitt handlingsrom. Her er noen eksempler:
- Det å tillate ANEO å etablere Stokkfjellet Vindpark gir Selbu kommune årlig rundt 15 millioner kroner i form av eiendomsskatt og andre kommunale skatter og avgifter knyttet til anlegg.
- Det å investere i industrihaller for viktige industribedrifter blir i Selbu definert som en viktig og prioritert oppgave. Mange vil si at dette ikke er en kommunal oppgave. I Selbu evner politikerne å «tøye» handlingsrommet for hva som tillates, og som også har vist seg å være helt avgjørende for å skape næringsutvikling.
- Måten Selbu kommune har organisert, styrer og driver utviklingsselskapene sine på bidrar til å stimulere både næringsliv og frivilligheten til å ta aktiv del i utviklingen av Selbusamfunnet.
Slik grep de mulighetene
Ett viktig funn i studier av distriktskommuner som har lyktes godt med næringsutvikling er betydningen av en offensiv utviklingskultur både i kommuneorganisasjonen og i næringslivet.
Denne kulturen kommer til uttrykk gjennom en entreprenøriell tilnærming til utviklingsarbeidet, der aktørene aktivt leter etter muligheter og handler når de oppstår.
Det jobbes proaktiv, det er en tett dialog mellom kommunen og lokalt næringsliv, og en evner i fellesskap å gripe de mulighetene som byr seg når det gjelder både etableringer av nye - og utvidelse i eksisterende bedrifter.
Distriktssenteret mener «Selbu-modellen» kjennetegnes av en slik offensiv utviklingskultur. Dette kommer til uttrykk gjennom evnen til å se muligheter og handle på dem. Dette handler mest om holdninger og egenskaper ved de personene som arbeider med utvikling, og i midre grad om måten arbeidet nødvendigvis er organisert på.
Fra kommunen og spesielt Selbu Næringsselskap side har denne gitt seg utslag på mange måter:
- svært kort saksbehandlingstid i kommunen mht. både byggesaksbehandling, midlertidig brukstilatelse, m.m.
- ekstraordinære formannskapsmøter når dette har vært nødvendig for å holde stramme tidsfrister
- ferdigstilling av de nye industrihallene til både SIFA, NORBIT og Radionor Communication på svært kort - og til avtalt tid.
- kommunen grep muligheten for utvidelse av industriområdet hvor både NORBIT og nå Radionor er lokalisert i forbindelse med etablering av Aneos vindkraftpark i kommunen.
I møter med ledere for både SIFA og NORBIT kommer det klart frem at disse punktene har vært helt avgjørende for at disse to bedriftene i dag er godt befestet i Selbu og har opplevd en kraftig økning i ansatte de siste årene og i dag sysselsetter 160-170 ansatte.
Slik styrket de utviklingskapasiteten
Distriktssenteret erfarer at de aller fleste distriktskommuner organiserer sitt arbeid med samfunnsutvikling innenfor kommuneorganisasjonen. Det er få eksempler på «utflagging» av samfunnsutviklingsrollen slik det er gjort i Selbu med Selbu Vekst AS.
En av fordelene ved «Selbu-modellen» er at den åpner for at andre sentrale virksomheter kan være representert i styret. I Selbu Vekst er blant andre eksempel både Selbu Sparebank og Selbu E-verk representert i styret. Modellen gjør det også enklere å få til «spleiselag» mellom kommunen og blant andre Selbu Sparebank når konkrete satsinger og prosjekter skal finansieres.