Fra veikryss til kringleskilt – kultursatsing som stedsutvikling
Tett samarbeid med fylkeskommunen og involvering av innbyggere og ressurspersoner gav Aremark kommune nye ideer for stedsutvikling.
Samskaping for stedsutvikling
Aremark kommune ble i 2021 med i Viken fylkeskommunes bygdemiljøpakke. Fylkeskommunen samordner tverrfaglige innsats og koordinerer sine virkemidler for å styrke distriktskommuners attraktivitet gjennom stedsutvikling.
Kommunen og fylkeskommunen har samarbeidet om bred innbyggerinvolvering underveis. Kommunen, ressurspersoner, private eiendomsbesittere og frivillige lag og organisasjoner har utviklet fire stedsutviklingsprosjekter som kommer til å bli godt synlige i Aremark. Fylkeskommunen har bidratt både faglig og økonomisk. Tre av prosjektene som ble valgt er utvikling av Strømsfoss, Fossby sentrum og Fossbyskjæra. Tiltakene skal skape aktivitet, etablere møteplasser og forskjønne utvalgte områder.
“- Nå får vi endelig et kringleskilt og det er et resultat av bygdemiljøpakka. ”
Stedsutviklingstiltakene i Aremark
For å styrke Aremarks stedsutvikling og attraktivitet ble det underveis klart at stedets naturgitte forhold og kulturhistorie er viktig for stedets egenart og identitet. Aremark har en rik kulturhistorie knyttet til Haldenvassdraget og oldtidsminner som ga grunnlaget for å lage en kulturminneplan. Historielaget og politikere var involvert i prosessen, og fylkeskommunen bidro med midler, fagkunnskap, råd og veiledning.
Bygdemiljøpakken har støttet disse prosjektene
Strømsfoss
Strømsfoss er et gammelt handelssted, og et viktig sluseområde mellom Øymarksjøen og Aremarksjøen i Aremark kommune. En av bygningene med høy kulturhistorisk verdi er Strømsføss mølle (opnar i nytt vindauge) som er over hundre år, og er i dag et riksmuseum for møller. Gjennom bygdemiljøpakken har kommunen i samarbeid med Haldenvassdragets Kanalselskap og en investor etablert Strømsfoss kultur og eiendom (opnar i nytt vindauge). Sammen skal de utvikle eiendomsmassen og skape aktivitet for tilreisende og innbyggere, blant annet med å utvikle et overnattingstilbud. Kommunen har bidratt med eiendommer, økonomiske midler og søker nå støtte fra ulike fond. Fylkeskommunen har gjennom bygdemiljøpakken støttet prosjektet blant annet med kulturminnemidler til restaurering av to av byggene i Strømsfoss.
Første del av restaureringen av det gamle Ysteriet er gjennomført med restaurering av gamle vinduer og skifte av utvendig kledning.Det er etablert en stiftelse som søker om økonomiske midler til å fortsette arbeidet.
Fossby sentrum
Stedsutvikling i Fossby sentrum handler om etablering av grøntområder, og å løfte fram kulturminner.
Aremark har 6 av de totalt 15 hellekister (https://snl.no/hellekiste) som finnes i Norge. Kommunen vil rydde, skilte og tilgjengeliggjøres gravområdene. Kommunen etablerer nå en oldtidspark i forlengelsen av et nytt kommunalt byggefelt i Fossby sentrum der en av gravene ligger. Det er laget en kopi av en hellekiste for å formidle kulturhistorien. Oldtidsparken har fått eget langhus, og skilting til hellekisten og området med gravhauger. Fylkeskommunen bidrar i rydding av gravområdet og har tatt ansvar for første driftsår av området. Dermed er Aremark sin kulturhistorie koblet sammen med utviklingen av sentrumsområdet
I Aremark brukes begrepet «permanent kultur», eller permakultur (opnar i nytt vindauge)til samarbeid om formidling, etablering av et fagskoletilbud innen permakultur og planlegging av flerfunksjonelle grøntrom. Permakulturhagen i Fossby sentrum er også i drift, og er et samarbeid med Bøensetre gård og kommunen. Hagen bidrar til mer aktivitet i sentrum, og fungerer som en arena for formidling, dyrking, frivillig engasjement og sosialt fellesskap. Samtidig er hagen et resultat av ønske om mer bruk av lokale ressurser basert på naturgitte kvaliteter og bærekraftige prinsipper.
-Man skal ikke bruke permakulturbegrepet fordi det er fancy – det må jobbes etter prinsippet. Systemet må forankres mer i kommunen.
Hedda Kortnes – ildsjel og eier Bøensetre
Kommunen planlegger også en sammenhengende blomstereng langs FV21 som skal binde de to geografiske delene av Fossby sentrum tettere sammen.
Fylkeskommunen har bidratt med innbyggerinvolvering, utarbeidelse av kulturminneplan og en tiårig plan for forskjønnelse av sentrum.
Fossbyskjæra
Miljødirektoratet har gitt midler til realisering av ønska tiltak på Fossbyskjæra. Nå kommer det både brygge, baderampe, toalettbygg, utekjøkken, gapahuk og turvei fra Furulund til Fossbyskjæra. Friluftsområdsområde langs Haldenvassdraget er tilrettelagt med universell utforming, og området har en egen forvaltningsplan.
Aremark kommune ser fremover, og arbeider nå med en mulighetsstudie for å binde områdene Fossbyskjæra, Fossby sentrum, Myrland, idrettsområdet og nye møteplasser bedre sammen.
- Gode turstier, aktivitetsområder og grøntstrukturer er viktig i en helhetlig stedsutvikling.
Sonja Vedahl, leder samfunnsutvikling i Aremark kommune
Fylkeskommunen har bidratt med faglig og økonomisk støtte for å gjøre området mer tilgjengelig for innbyggerne, og friluftsområdet blir en viktig del av sentrumsutviklingen.
Gamle tradisjoner og ny kunnskap om permakultur bygger identitet som blir brukt i stedsutviklingen i Aremark
Bøensetre er et restaurert kulturlandskap med en gammel husmannsplass som i dag er helårsbebodd med husdyrhold. Bøensetre var et kommunalt friluftsmuseum og ble i 2015 solgt til Hedda og Egil Kortnes som nå forvalter og utvikler stedet gjennom gårdsdrift, formidling og publikumsaktiviteter. Ekteparet Kortnes lever og driver etter prinsippene for permakultur som handler om bærekraftig matproduksjon. Permakulturen kom til Aremark da Hedda og Egil Kortnes flyttet til Aremark i 2012 for å være vertskap hos Aremark kommune på Bøensetre.
Permakultur
Da fylkeskommunen kom på besøk til Bøensetre i oppstarten av arbeidet med bygdemiljøpakken, resulterte det i at permakultur ble en viktig del av bygdemiljøpakken i Aremark. Et samarbeid ble etablert mellom fylkeskommunen, kommunen, driverne på Bøensetre og andre lag og foreninger. Innovasjonen i stedsutviklingen i Aremark er at ny kunnskap om permakultur brukes til å bringe inn nye tanker og prinsipper for tiltakene i bygdemiljøpakkene i Aremark, med etablering av både en permakulturpark og et eget permakulturlag. I tillegg samarbeidet fylkeskommunen og Statsforvalter om å etablere et fagskoletilbud i permakultur. Bøensetre og fagressursen som Hedda og Egil Kortnes representerer, har også ført til nye tilreisende, fra hele Europa, kommer til Aremark for å lære mer om permakultur. Hedda Kortnes på Bøensetra har med midler fra bygdemiljøpakken startet en studiering i regionen der folk fra kommunene rundt kommer til Aremark for å lære.
For å sikre videre arbeid med permakultur og forvaltning av permakulturparken er det viktig med politisk forankring i kommunen og en god organisering.
Tiltak som resultat av samskapinga
- Fagskoletilbud i permakultur
- Etablering av Haldenkanalen permakulturlag
- Regional studiering om permakultur
- Permakulturpark i Fossby sentrum
- Permakultur i Den kulturelle skolesekken
- Aktiviteter som bygdedag, permakulturfestival med mer
Gode grep i medvirkningsarbeidet om lokal stedsutvikling
Fylkeskommunen og kommunen har med innbyggerinvolvering valgt å utvikle sentrale steder i Aremark. Aremark kommune har dokumentert medvirkningsprosessen på sin hjemmeside (opnar i nytt vindauge), og innbyggerne kan fortsatt komme med innspill gjennom en digital forslagskasse.
Medvirkning med stands og kreative verksteder
På et folkemøte ble innbyggerne invitert til å besøke ulike stands ut fra hvilke tema og prosjekter de var mest interessert i. Gjennom en digital spørreundersøkelse kunne innbyggerne velge hva de ønsket å gi tilbakemelding på. Her kan du lese mer om resultatene fra folkemøtet.
På et kreativt arbeidsverksted på ungdomstrinnet tok kommunen i bruk av kart, slik at elevene kunne velge mellom ulike løsninger og tegne egne forslag. Elevene var engasjerte og kom med gode innspill.
Førsteklassene fikk høre om dette, og de gjorde samme prosess i sin klasse, så det var artig. Det kommer jo elever inn og man må rullere. Ja, man må gjenta og gjenta.
Tanja Furuseth, kommuneplanlegger Aremark kommune
Bruk av kart som verktøy
Kommunens egen planlegger lagde kart og illustrasjoner som viste ulike løsninger som ga god oversikt over mulige alternativer som gjorde det lettere å gi innspill.
Fylkeskommunens analyseavdeling bidro med kartgrunnlag for å få en god oversikt over de ulike tiltakene knyttet til trafikksikkerhet. Fylkeskommunen og kommunen samarbeidet også for å få laget et oversiktskart som samlet alle tiltak for å visualisere planene.
Kommunen mener at kart gir kunnskap og grunnlag for å prioritere politisk. Kartene skal også brukes til å søke midler hos ulike finansinstitusjoner.
Bruk av ungdom som prosessveiledere
I samarbeid med fylkeskommunen ble ungdom fra Aremark kurset som prosessveiledere. Ungdommene ble kontaktet av kommunen om interessen for å delta. De ble brukt aktivt i medvirkningsarbeidet som prosessveiledere i folkemøtet og i arbeidsverkstedet i skolen. Ungdommer som prosessveiledere er mer nøytrale enn om politikere eller ordfører hadde ledet arbeidet, mener kommunen. Dette skapte engasjement og en lettere stemning. Camilla Glimsdal var en av ungdommene som deltok. Hun lærte mye i både kurset og i prosessene som hun mener er nyttig også i andre sammenhenger, eks i læreryrket. Camilla Glimstad ønsker også at kommunen skal kontakte de unge prosesslederne for å delta i andre prosjekter.
- De var morsomme. De turte å si det de mente.
– Tanja Furuseth, kommuneplanlegger i Aremark kommune
Kulturminneplan
Kulturminneplanen synliggjør at kulturmiljøer og kulturminner er viktige ressurser i en bærekraftig stedsutvikling. De er også viktige identitetsbærere, og er kilder til aktivitet, formidling, læring og næringsutvikling.
Da fylkeskommunen bistod med å lage kommunens kulturminneplan (opnar i nytt vindauge), ble både politikere og administrasjon klare over hvilke verdier de har i naturen og kulturhistorien. Planen er også et godt prioriteringsverktøy for kommunestyret, og gir et godt grunnlag for å søke midler, både fra fylkeskommunen og andre.
Arbeidsprosessen i kommunen
Arbeidet med bygdemiljøpakkene ble forankret i politisk vedtak i kommunestyret. Da tilsagnet kom, ble kommunens næringsrådgiver også prosjektleder. For å følge opp prosjektet etablerte kommunen en kjernegruppe bestående av ordfører, prosjektleder og kommunens planlegger.
Første skritt var å samle sammen dokumenter og lage et kunnskapsgrunnlag for å finne ut hva som skulle utvikles og hvordan. Kommunen opplever samarbeidet med Viken fylkeskommunes som positivt og har allerede gitt resultert i konkrete tiltak. Innbyggerne har vært involvert i idedugnad og prioritering av tiltak gjennom folkemøter, digitale undersøkelser og skolebesøk. Kommunen har holdt innbyggerne orientert gjennom kommunens hjemmeside.
Distriktssenteret mener at Aremark kommune har en aktiv holdning til utviklingsarbeid, og understreker viktigheten av å involvere ressurser i lokalsamfunnet.
“- Det er vanskelig å forstå hvordan tingene er uten at du er personlig til stede. Du må se med egne øyne. Da fylkeskommunen besøkte oss, så gikk det opp et lys.”
Effekten av bygdemiljøpakken
Den viktigste effekten for Aremark er at det nå foreligger helhetlige planer med konkrete tiltak som allerede er igangsatt og under utvikling. Gode planer er avgjørende for å få til utvikling. I tillegg til midler fra Bygdemiljøpakkene fortsetter kommunen å søke om midler gjennom aktuelle stiftelser og finansielle ordninger. Viken fylkeskommune ble oppløst 1. januar 2024, og Aremark kommune får nå oppfølging fra Østfold fylkeskommune.
Fremover blir det viktig å bygge eierskap hos innbyggerne, slik at områdene blir brukt, satt pris på og tatt vare på. Det er også viktig å fortsatt sikre forankring i kommunestyret, slik at kommunen følger opp prioriteringene videre i det politiske arbeidet.
“- Dette har vært en vitamininnsprøyting for kommunen og dens videre utvikling.”