Slik kan du fylle kunnskapsgrunnlaget i planarbeidet med nyttig innhald
Introduksjon
Samfunnsplanen skal vere styringsdokument for kommunen si eiga verksemd. Kunnskapsgrunnlaget bør gje kunnskap for å vurdere om kommunen utfører oppgåvene sine på ein tilfredsstillande måte i dag, og for å vurdere korleis kommunen skal levere gode tenester også i framtida.
Finn rettleiing til planprosessen i små kommunar.
Med en digital prosessplan er det enklere å ha god oversikt og sørge for at planen oppdateres jevnlig. Vi har laget en mal som enkelt lar deg sette opp prosessplanen som et regneark i Excel og viser deg hvordan du kan bruke denne.
Ei gruppe som skal samarbeide over tid kan ha nytte av å kartlegge korleis deltakarane opplever dialogen.
Næringsutvikling
Viktige spørsmål å få svar på kan vere
- Korleis står det til i det lokale næringslivet?
- Korleis er samarbeidet mellom kommunen og næringslivet?
- Kva behov har næringslivet på kort og lang sikt?
- Kva rolle har kommunen i næringsutviklingsarbeidet?
Næringsutvikling er aktivitetar som har som mål å få til vekst i næringslivet. Det kan målast i auka verdiskaping, fleire arbeidsplassar eller auka lønsemd. Aktiviteten kan også handle om å sikre eksisterande arbeidsplassar.
Distriktskommunane har eit handlingsrom for næringsutvikling som kan utnyttast betre enn mange gjer i dag. Det også naudsynt at andre viktige innsatsområde, som bustadutvikling, inkludering, stadutvikling og tilflytting blir sett i sammenheng.
Mange stader er det eit gap mellom næringslivets og kommunens oppfatning av korleis det står til med næringsutviklingsarbeidet. Det er viktig at alle kommunar har god forståing for næringslivets behov. Det kan ein mellom anna gjere ved å kartlegge næringslivets forventningar til kommunen sine tenester og verkemiddel.
Korleis måle næringsutvikling?
Kva meiner vi med at ein kommune lukkast med sitt arbeid med næringsutvikling? Det er det ikkje nokon tydeleg definisjon av. Likevel er det viktig at aktørane (frå næringsliv, kommuneorganisasjon og andre) i det konkrete arbeidet har diskutert kva som er målestokken og legg same forståing til grunn. Det gjeld enten det er snakk om evalueringar av kommunalt næringsutviklingsarbeid, arbeid med å bli ein meir næringsvenleg kommune, eller i samband med samfunns- og næringsplanar. Her er nokre av dei mest brukte måtane å måle på:
Arbeidsplassvekst, nyetableringer og verdiskaping
Arbeidsplassvekst i lokalt næringsliv er eit mål som ofte blir brukt i nærings- og samfunnsplanar i norske kommunar. Talet på nyetableringar (etablerarfrekvens), og auka verdiskaping i det lokale næringslivet blir også gjerne brukt som mål. Kor mykje av arbeidsplassveksten, nyetableringane og/eller verdiskapinga i næringslivet som kan kome frå kommunens arbeid med næringsutvikling, er likevel vanskeleg å isolere og måle.
Næringsattraktivitet
Telemarksforsking har utvikla ein modell som måler kor nærings- og bustadsattraktive kommunane er. Modellen skiljer mellom faktorar som den enkelte stad ikkje kan gjere noko med, og mellom anna strukturelle faktorar som nasjonal bransjevekst og næringslivets samansetjing, og det en lokalt faktisk kan gjøre noe med. Ein kommune som har en høgare arbeidsplassvekst enn dei strukturelle faktorane skulle tilseie er då ein næringsattraktiv kommune.
Næringsvenlegheit
Ein annan måte å måle kommunens arbeid med næringsutvikling er å spørje næringslivet om korleis dei vurderer kommunens tenester og engasjement (opnar i nytt vindauge). Her er det ikkje resultatet av næringsutviklinga som er målestokken, men i kva grad næringslivet opplever at kommunens tenester og engasjement er næringsvenleg.
Resultat og effektar av kommunale planar og tiltak
Målestokken for god næringsutvikling i ein kommune kan også vere i kor stor grad næringsplanar blir følgt opp, og tiltak gjennomført. Gjerne også i kva grad ein lukkast med å nå fastsette mål innafor strategiske og prioriterte innsatsområde.
Meir om næringsutvikling
Korleis kan vi fremje næringsutvikling i kommunen?
Å samarbeide med det eksisterande næringslivet er viktig når det skal setjast nye mål for næringsutviklinga.
Tilrettelegging for næringsutvikling handlar om å ha oppdaterte arealplanar for å ha tilstrekkeleg areal for næring og bustad.
Kommunens innkjøpspolitikk er også næringsutvikling. Der kan kommunen legge til rette for at små og mellomstore bedrifter kan delta i anbodskonkurransar og levere varer og tenester til kommunen. Det er mogleg å gjere fleire innkjøp hos lokale bedrifter (opnar i nytt vindauge) utan å kome i konflikt med regelverket for offentlege innkjøp.
Kva roller har kommunen i arbeid med næringsutvikling?
Kommunen har tre ulike roller (opnar i nytt vindauge) som i større grad må sjåast i samanheng. Det er forvaltarrolla, tjenesteprodusentrolla og entreprenørrolla.
Entreprenørrolla må prioriterast høgare ved at kommunen er utetterretta, initiativrik og følgjer opp næringslivet. Arbeidet kan gjerast i kommunal regi eller i eit regionalt samarbeid.
Forvaltarrolla handlar om å ta hand om breie samfunnsmessige interesser i samsvar med lover, forskrifter og anna regelverk. Rolla inneheld blant anna arealplanlegging, sakshandsaming av byggesaker og skjenkereglar.
Tjenesteprodusentrolla inneber å yte tenester overfor lokalt næringsliv. Dette kan omfatte disponering av ulike økonomiske verkemidlar, og å gje rettleiing og rådgjeving.
Korleis rekrutterer vi arbeidskraft?
Både offentlig og privat næringsliv har utfordringar med å rekruttere kompetent arbeidskraft. Det offentlege har eit overordna ansvar for at kompetansen i arbeidsstyrken er av god kvalitet og møter samfunnsutfordringane og næringslivets behov. Ungdom i distrikta seier at dei ikkje kjenner det lokale næringslivet, og utdanner seg til andre yrker.
Her er nokre eksempel på tiltak for å styrke rekrutteringa:
Inkludering av innvandrere i distriktskommuner
Med innvandrere mener vi flyktninger, arbeidsinnvandrere og familiegjenforente.
Viktige spørsmål å få svar på kan være
- Blir innvandrere boende i kommunen?
- Deltar innvandrere i utvikling av kommunen, i frivillighet, i lokalpolitikk og på andre måter?
- Får innvandrere brukt kompetansen sin i kommunen?
Inkludering er når alle har like muligheter og plikter til å bidra og delta i samfunnet.
Innvandrere bidrar til å opprettholde og øke befolkningen i mange distriktskommuner og gir tilgang på arbeidskraft.
De samfunnsmessige endringene med aldrende befolkning og fødselsunderskudd gjør det ekstra viktig å jobbe med forhold som gjør at innvandrere velger å bli boende. Vellykket inkludering gir god samfunnsutvikling, og kan ha særlig stor betydning for distriktskommuner.
Slik vet vi om innvandrere blir boende i kommunen
Både statistikk og undersøkelser kan bidra til å finne svar om inkludering. Her er noen av kildene du kan bruke:
Status og utviklingstrekk
For å lykkes med integreringen er det viktig at beslutningstakere, fagfolk og allmenheten har tilgang til et solid kunnskapsgrunnlag, slik at politiske prosesser og offentlige debatter blir mest mulig faktabaserte. IMDi utarbeider derfor årlig en oversikt over hvordan det går med integreringen av innvandrere på ulike samfunnsområder. De publiserer også andre rapporter om integrering.
IMDis rapporter om integrering (opnar i nytt vindauge)
Indikatorer, status og utviklingstrekk i 2025 (opnar i nytt vindauge)
Statiststikk over innvandring og integrering
Antallet innvandrere i Norge har mer enn tredoblet seg de siste tjue årene. Statistikken viser sammensetningen av befolkningen med innvandrerbakgrunn og hvordan denne har endret seg over tid.
IMDi har bearbeidet statistikk fra SSB, og presenterer denne på sine nettsider (opnar i nytt vindauge). Her kan tall filtreres etter blant annet kommune og region, og etter temaene
- Befolkning og flytting
- Bosetting
- Skole og utdanning
- Arbeid og levekår
- Kvalifisering og introduksjonsprogram
- Tilskudd
Mer om inkludering
Hvordan deltar innvandrere i lokalsamfunnet og kommunen?
Innvandrere som er en del av lokalsamfunnet og har jobb velger i større grad å bli boende. Dersom kommuner og regioner ønsker at innvandrere skal bli boende, må det jobbes for at de blir innbyggere på lik linje med folk som bor i kommunen fra før.
Kommuner som lykkes samarbeider med næringsliv, frivillighet og innbyggere. De samarbeider også ofte med nabokommuner og tar utgangspunkt i regionen sitt behov for arbeidskraft når de planlegger sitt inkluderingsarbeid.
Det kommunale næringsapparatet kan gjøre det lettere for innvandrere å skape sin egen arbeidsplass. Entreprenørskap blant innvandrere bidrar til sysselsetting, verdiskaping, og stedsattraktvitet. Dette kommer hele lokalsamfunnet til gode, og har særlig betydning for mindre steder.
Les mer om inkludering i distriktskommuner i: Temahefte om innvandring, inkludering og sysselsetting. (opnar i nytt vindauge)
De som lykkes, er bevisst på at også innvandrere har ulike behov.
Venner og nettverk
Innvandrere som har norske venner og deltar i frivillige organisasjoner har langt høyere sysselsetting enn innvandrere uten slike nettverk. Innvandrere har som regel liten stedstilhørighet. Kommuner kan samarbeide med frivillighet og næringsliv for å styrke innvandrere sine nettverk og tilknytning til det lokalsamfunnet de bor i.
Innvandrere er stort sett dårlig representert i lokaldemokratiet - både i og mellom valg. Kommunene bør arbeide aktivt for at innvandrere blir bedre representert i lokaldemokratiet.
Les mer om hvordan kommuner kan jobbe for å få innvandrere til å bli boende i kommunen i: Slik kan du rigge en tilflyttertjeneste (opnar i nytt vindauge).
Egen bolig
Innvandrere som eier sin egen bolig, blir i større grad inkludert og boende. Kommunen bør ha en boligpolitikk som gjør det mulig for innvandrere å komme seg inn på boligmarkedet.
Slik får innvandrere brukt sin kompetanse i kommunen
Kommunene bør i større grad tilpasse kvalifiseringsarbeidet til regionen sitt behov for arbeidskraft. Fylkeskommunen kan bistå med analyser om arbeidsmarked og behovene fremover. Muligheter for etter- og videreutdanning i regionen er viktig for at flyktninger, arbeidsinnvandrere og familiegjenforente skal bli boende.
Regionreformen gir fylkeskommunen som samfunnsutvikler større rolle i arbeidet med inkluderingFylkeskommunen kan ta et større ansvar for samarbeid og koordinering på tvers av kommuner, sektor- og politikkområder. Fylkeskommunale karrieresenter kan samarbeide med kommuner om realkompetansevurdering, karriereveiledning og kvalifisering. Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør/samfunnsutvikler og ansvarlig for videregående opplæring har et særlig ansvar for å være pådriver og å koordinere planer og aktiviteter på inkluderingsfeltet.
Noen eksempler på inkluderingsarbeid i distriktskommuner Skjul
Regionalt samarbeid
Viktige spørsmål å få svar på kan være
- Løyser kommunen dei viktigaste oppgåvene sine godt i dag?
- Kva oppgåver løyser kommunen i dag gjennom samarbeid med andre kommunar?
- Kan kommunen løyse sine oppgåver betre ved å samarbeide meir med andre kommunar?
I samfunnsplanen bør ein vurdere om kommunen best tent med å løyse oppgåvene sjølv eller i samarbeid med andre. Kunnskapsgrunnlaget bør difor innehalde ei oversikt over korleis kommunen løyser dei viktigaste oppgåvene i dag, inkludert kva oppgåver som vert løyst av kommunen sjølv og kva kommunen løyser gjennom samarbeid.
Kommunane har fire grunnleggande roller; som tenesteytar, lokalsamfunnsutviklar, utøvar av mynde og som demokratisk arena. I Noreg har alle kommunar dei same lovpålagde oppgåvene, uavhengig av kjenneteikn som areal, folketal og økonomi. Generalistkommuneutvalet peiker på at kommunane har ulike føresetnader for å utføre dette ansvaret. Dei finn at små og usentrale kommunar i størst grad har utfordringar med å oppfylle lovkrava til generalistkommunen. Kommunen som tenesteytar er det området som har høgast oppfylling av lovkrava, og det er relativt liten variasjon i korleis ulike kommunar løyser lovkrava knytt til tenesteyting. Når det gjeld lovkrava til kommunen som utøvar av mynde er det større skilnad mellom kommunane. Det er ein klar statistisk samanheng mellom det å oppfylle lovverket og det å vere ein sentral kommune med stort økonomisk handlingsrom. Oppgåvene som samfunnsutviklar er det området der kommunane i minst grad oppfyller lovkrava. Det er også stor skilnad mellom kommunane, der dei dei sentrale og folkerike kommunane oppfyller lovkrava i høgare grad enn distriktskommunane med få innbyggarar.
Generalistkommuneutvalet (opnar i nytt vindauge) synleggjer at det er behov for å vurdere korleis kommunen løyser oppgåvene sine, og om kommunen løyser oppgåvene sine på ein god nok måte i dag.
Korleis løyser kommunen sine viktigaste oppgåver i dag?
Fleire kjelder kan vere aktuelle for å finne god informasjon om dette.
Innspel frå eigen organisasjon
Det er ein fordel å involvere kommuneorganisasjonen og la til dømes tenesteleiarar kome med sine innspel på status i tenesteytinga, og sine vurderingar av utfordingar og utviklingstrekk.
KOSTRA
SSB publiserer kvart år tal frå KOSTRA-rapporteringane (opnar i nytt vindauge) i kommunane, der kommunane rapporterer om korleis dei leverer på ei rekke ulike område. KOSTRA-tala er ei god kjelde for å få oversikt over eigen kommune, og sjå utviklinga for tenesteområde over tid. Det er i tillegg mogleg å samanlikne seg med andre kommunar.
Statsforvaltaren Skjul
Statsforvaltarane har god oversikt over mykje av verksemda i kommunane, og kan hjelpe å vurdere korleis kommunen løyser sine oppgåver.
Statsforvaltarane produserer kommunebilde (opnar i nytt vindauge), som viser statsforvaltaren sitt inntrykk av kommunen, både som heilskap og av einskilde tenester og forvaltningsområde. Om ditt statsforvaltarembete har sett saman eit kommunebilde for din kommune, vil dette vere eit nyttig verktøy for å vurdere om kommunen løyser sine ulike oppgåver godt i dag.
Fylkeskommunen
Legg til noko om statistikk frå fylkeskommunen?
Kva oppgåver løyser kommunen i dag gjennom samarbeid med andre kommunar?
Kunnskapsgrunnlaget bør innehalde ei oversikt over kva tenester kommunen løyser gjennom samarbeid med andre kommunar/ regionalt. Denne kunnskapen finn du internt i organisasjonen, og kommunedirektør, tenesteleiarar og ordførar er gode kjelder for å få oversikt over kva samarbeid kommunen er del av.
Meir om regionalt samarbeid
Kan kommunen løyse oppgåvene sine betre ved å samarbeide meir med andre kommunar?
Talet på interkommunale samarbeid har auka dei siste tiåra, og er for mange kommunar naudsynt for å løyse dei kommunale oppgåvene. Nokre oppgåver er av ein type som kommunen løyser best gjennom samarbeid i ein region. I andre tilfelle er hovudmotivasjonen for samarbeid at kommunane kvar for seg manglar kompetanse og kapasitet til å utføre oppgåva åleine.
Kommuneloven sjette del (opnar i nytt vindauge) set reglar for ulike type samarbeid mellom kommunar. Ved kommunalt oppgåvefellesskap (kap 19) kan to eller fleire kommunar eller fylkeskommunar samarbeide for å løyse felles oppgåver. Ved Vertskommunesamarbeid (kap 20) kan ein kommune overlate lovpålagde oppgåver og delegere mynde til å fatte enkeltvedtak eller vedta forskrift til ein vertskommune.
Kva skal til for at samarbeid lukkast?
Det er ingen snarvegar til å lukkas med samarbeid mellom kommunar. Frå arbeidet med byregionprogrammet har Distriktssenteret summert opp 10 punkt med erfaringar og råd som vi meiner er viktige for å lukkast med samarbeid.
Tre punkt må alltid vere med:
- Tillit mellom dei sentrale aktørane i samarbeidet
- Regional leiing med legitimitet til å vere både katalysator, brubyggar og moderator i samarbeidet. Her kan kommunedirektørar og/ eller ordførarar vere viktige.
- Forankring
I tillegg bør følgande vere med i samarbeidet: - Einigheit om felles utfordringar
- Lik forståing av mål for samarbeidet
- Alle viktige aktørar er med i samarbeidet
- Planar åleine er ikkje nok for å skape utvikling
- Evne til å gripe moglegheiter raskt
- Partane må oppleve nytte av samarbeidet
- Begeistring og entusiasme for samarbeidet.
Regionale traineeordningar
Nordlandsforskning har sett på regionale traineeordningar og vurdert kva effekt slike ordningar har på rekruttering rekruttering til bu- og arbeidsmarknadar i distrikta. Studien finn at trainee-ordningar bidreg til å rekrutter høgt utdanna arbeidskraft til distrikta. Å få jobb som passar til utdanninga, og moglegheit til å bytte jobb i regionen motiverer traineeane til å bli buande lengre i regionen.
Les meir om regionale traineeordningar (opnar i nytt vindauge)
Organisering av regionalt arbeid
Samarbeidet foregår gjennom et interkommunalt politisk råd, kommunalt oppgavefelleskap, vertskommunesamarbeid, interkommunalt selskap, aksjeselskap eller samvirkeforetak, en forening eller på andre måter det er rettslig adgang til.
Organisasjonsformen bestemmes av behovet for graden av direkte folkevalgt styring.
Ungdom
Viktige spørsmål å få svar på kan være
- Hvordan er det å være ung i kommunen vår i dag?
- Hva motiverer ungdom til å bo i kommunen?
- Har ungdom reell medvirkning i kommunen?
Ungdom er avgjørende for utvikling i distriktskommunene, men vi vet lite om norsk distriktsungdom. En nasjonal undersøkelse gjennomført av Distriktssenteret i 2021 viser at 65 % av ungdom mellom 14 og 29 år, som bor i en distriktskommune nå, ønsker å bo i en distriktskommune når de er 30 år. Ungdom som har en positiv holdning til å bu i en distriktskommune setter i høyere grad pris på
- å ha lett tilgang til naturen.
- å være godt kjent med lokalsamfunnet.
- å bo i en enebolig.
- å leve med lite press for å lykkes på alle kanter.
- å kunne gi fremtidige barn et godt oppvekstmiljø.
Kommunene har ansvaret for tilrettelegging på disse områdene.
Hvordan er det å være ung i kommunen vår i dag?
Forholdet til hjemstedet formes i ung alder. Ungdata (opnar i nytt vindauge) gir oss noen svar på hvordan det er å være ung i din kommune i dag.
Ungdata undersøkelsene leverer nøkkeltallsrapporter som er gjennomført i kommune, fylke eller bydel. Hvis din kommune har for lite tallmateriale til at nøkkeltallene offentliggjøres, kan du kontakte Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet for å få tallene. I tillegg kan det være aktuelt å skaffe seg innsikt gjennom en egen innbyggerundersøkelse hvor dere spør innbyggere i alle aldre. I en undersøkelse som ble gjennomført i Rindal kommune i 2022 (opnar i nytt vindauge), ble ungdom ned til 13 år spurt.
Dette vet vi om distriktsungdom
Ungdomsskoleelever som bor i distriktskommuner er ganske like de som bor på andre steder (opnar i nytt vindauge). Langt færre ungdomsskoleelever i distriktene sikter seg inn mot høyere utdanning, og distriktsungdom er lite fornøyd med kollektivtilbudet.
Vi vet også at distriktsungdoms oppvekst er preget av stor grad av tilhørighet, dype slektskap og større grad av deltakelse (opnar i nytt vindauge) på fritidsarenaene enn i andre strøk.
En mindre andel av ungdommer i distriktene opplever psykiske helseplager. I distriktene har skolestress mindre sammenheng med psykiske helseplager enn i resten av landet. Samtidig sier ungdommene at det er vanskelig å skille seg ut på et lite sted, vanskelig å komme som innflytter, og vanskelig å få hjelp med psykososiale problemer.
Hva motiverer ungdom til å bo i kommunen?
Det finnes ingen landsdekkende undersøkelse på ungdoms bosettingsmotivasjon og ønsker for fremtiden. Det er derfor viktig at kommunen selv spør ungdom om deres egen motivasjon for å få innsikt til kunnskapsgrunnlaget.
I Ungdommens distriktspanel sine 10 råd til regjeringen i 2021 er det forslag til flere tiltak som må følges opp av kommunene.
Se de 10 rådene fra Ungdommens distriktspanel (opnar i nytt vindauge)
Strategier og tiltak for å få ungdom til å bo i kommunen må inn i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Planveileder for ungdomsråd (opnar i nytt vindauge) er et hjelpemiddel for ungdomsråd som skal gi innspill i areal- og plansaker.
Kommunen må legge til rette slik at ungdom kan være med å planlegge fremtiden. Opplevelse av mestring, stolthet, å høre til og ha en betydning for andre er noe ungdom selv beskriver etter god involvering i utviklingsprosesser.
Deltakelse og medvirkning fører også til mindre utenforskap. Medvirkning har slik en egenverdi. Vi vet også at ung medvirkning fungerer best når de unge er autonome og selv styrer medvirkningsarbeidet.
Det er spesielt to arenaer for medvirkning hvor kommunene har en rolle: Ungdomsråd eller et annet medvirkningsorgan for ungdom er nedfelt i kommuneloven § 5-2 (opnar i nytt vindauge). Medlemmene av ungdomsrådet blir regna som folkevalgte og har de samme rettighetene og pliktene som medlemmene av folkevalgte organ. Kommunen sin voksenkontakt til ungdomsrådet er en betingelse for et godt fungerende ungdomsråd. Se eksempler på modeller for ungdomsinvolvering nederst på siden.
Deltakelse i fritids- og kulturaktiviteter der unge sitter i styrer er den viktigste arenaen for uformell medvirkning i kommunene. Dette er også sosiale arenaer der ungdommene kan diskutere seg imellom. En utfordring som kommunen må bidra til å løse er mangelen på kollektivtilbud på ettermiddag- og kveldstid, for å legge til rette for at alle kan delta i disse aktivitetene.
Slik vet vi om ungdom blir boende i kommunen
For å få kunnskap om hva innbyggerne i alle aldersgrupper mener kan man bruke en innbyggerundersøkelse. Hvis kommunen ønsker å nå bestemte målgrupper, eksempelvis ungdom under 18 år, krever det tilpasset kommunikasjon og oppfølging for å få mange nok til å svare.
Hvis kommunen ønsker svar på hvilken motivasjon ungdom har til å bosette seg i kommunen, kan datasettet som Distriktssentret har utarbeidet brukes (opnar i nytt vindauge). Det er gratis, men oppgi Distriktssenteret som datakilde.
Modeller for reell medvirkning
I Vefsn kommune har de utviklet Mosjømodellen for (opnar i nytt vindauge) å sikre at barn og unge blir sett og hørt i kommunepolitikken. Et viktig grep er at kommunen legger til rette for en god kobling mellom den politiske og administrative sona, og ungdommen sin egen uformelle sone. I Vefsn har de i tillegg til ungdomsrådet en egen ungdomspolitisk dag og politisk verksted for ungdom.
Rollag kommune er Norges første barnevennlige kommune (opnar i nytt vindauge), og har vedtatt Rollagmodellen for medvirkning av ungdom. Rollag har hentet inspirasjon fra Mosjømodellen, og utviklet den til å passe ungdommen i egen kommune. Ungdomsrådet har talerett i kommunestyret, og bruker aktivt muligheten til å orientere om saker de arbeider med.
Hammerfest kommune har utviklet Hammerfestmodellen (opnar i nytt vindauge), med gode anbefalinger om hvordan et ungdomsråd kan fungere best mulig og nå sine mål. I Hammerfest mener de at struktur på arbeidet er avgjørende for å lykkes. Ungdomsrådet har talerett i kommunestyret, og ungdommene har fått god opplæring i møte- og talerett, og ungdomsrådet sin innstilling følger alle sakene til kommunestyret.
Tidligere Mandal kommune hadde et gjennomtenkt system for ungdomsinvolvering og mye av dette er videreført i nye Lindesnes kommune. I filmklippet under drøfter de sin måte å jobbe på.
Utdanning og yrkesvalg
Etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft er stor i mange områder. I en studie fra SSB (opnar i nytt vindauge) ser en på forskjeller mellom desentraliserte utdanninger og mer sentraliserte utdanninger innen helse- og oppvekstsektoren og hva det betyr for busettinga.
Studien slår fast at de som tar og fullfører utdanninger som er desentraliserte i stor grad bosetter seg og får jobb i den regionen de tok utdanninga si i (barnehagelærer, lærer, sykepleier og sosialarbeider). Kandidater innen lege- og psykologistudia bosetter seg i stor grad i eller i nærheten av Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, der de tok utdanninga si.
I en nasjonal spørreundersøkelse Distriktssenteret gjennomførte i 2021 var et av funnene at ungdom vet for lite om mulighetene i sitt lokale arbeidsliv. En rapport fra Ruralis slår fast at ungdom vil at næringslivet blir mer brukt i utdanningstilbudet, slik at utdanningene i større grad tilpassa lokale arbeidsplasser.
Et tiltak for å betre ungdoms kjennskap til mulighetene som finns i det lokale arbeidslivet er et tettere samarbeid mellom skole og næringsliv. Det er viktig å ha gode utdanningstilbud for å sikre tilstrekkelig og relevant arbeidskraft. Lokale studietilbud gir også flere mulighet til å ta utdanning på tross av at bosted og livssituasjon i utgangspunktet er vanskelig å kombinere med studier.
Vi ser også at det er en gjennomgående tendens at de som benytter seg av utdanningstilbudet i nærheten blir boende (opnar i nytt vindauge) i kommunen.