Større næringsetableringer i distriktskommuner

Det finnes mye kunnskap om hvordan norske kommuner, sammen med fylkeskommuner og staten, håndterer nedleggelser og tap av arbeidsplasser. Det er derimot lite systematisert kunnskap om hvordan distriktskommuner tiltrekker seg og håndterer større næringsetableringer og vekstmuligheter som følge av dette.

Denne studien bygger på norsk og svensk forskning, offentlige dokumenter, dybdestudier av tre norske kommuner og en ringvirkningsanalyse.

Dybdestudiene av Senja, Tinn og Eidskog viser hvordan tre distriktskommuner har klart å være proaktive utviklingsaktører gjennom en stor etableringsprosess. Samtidig blir kapasitet og organisering utfordret kraftig i kommunene, og de påtar seg betydelig risiko og kostnader, mens gevinster fordeles mellom flere kommuner, region og stat.

Vi ser også at potensialet for ringvirkninger, som økt tilflytting, svekkes når kommunene ikke har kapasitet til å utvikle boligområder parallelt med næringsarealer.

Studien er del av et samarbeid mellom Distriktssenteret og svenske Tillväxtanalys (opnar i nytt vindauge), som har gjort tilsvarende undersøkelser i Sverige. Rapporten sammenligner norske og svenske erfaringer og anbefalinger.

I Sverige er det nylig foreslått ekstra tiltak og virkemidler for kommuner som tar imot store industrietableringer med nasjonal betydning. Accelerationskontoret har lagt frem elleve forslag som skal bidra til å avhjelpe vertskommuners økonomiske utfordringer knyttet til boliger, infrastruktur og velferdstjenester (opnar i nytt vindauge). Disse tiltakene skal redusere kommunenes risiko og styrke samspillet mellom stat, kommune og næringsliv, samt bidra til langsiktig og stabil samfunnsutvikling.

Telemarksforskings rapport fremmer flere forslag i samme retning: Blant annet koordinerte mottaksfunksjoner som gir både kommune og bedrift én tydelig inngang til staten og samler sektormyndigheter rundt en felles prosess; medfinansiering eller garanti- og låneordninger som gjør at kommunene ikke må bære all risiko alene; og tidsavgrensede ordninger for å bygge tilstrekkelig kapasitet i store etableringsprosjekter.

Rapporten inneholder konkrete anbefalinger til både kommuner, regionale og nasjonale aktører.

Dybdestudiene er gjennomført i:

• Senja kommune og SalMars slakteri- og foredlingsanlegg InnovaNor, som åpnet i 2021 og nå har over 500 ansatte.
• Eidsskog kommune og etableringen av The Plus, Vestre-konsernets møbelfabrikk etablert på Magnor i 2022 med om lag 70 ansatte
• Tinn kommune og etableringen av Hima Seafood i 2022, et oppdrettsanlegg for ørret på Rjukan, med ca 70 ansatte.

Alle de tre kommunene er aktive utviklingsaktører hvor næringsutvikling er politisk prioritert og en integrert del av samfunnsutviklingsarbeidet. Samtidig har etableringene utfordret kommunens kapasitet og organisering innen særlig plan, regulering og utbygging av teknisk infrastruktur. For å håndtere prosessene er det utvikle nye organisatoriske løsninger som både tydeliggjør rollene og avlaster kommunale fagmiljøer.

Kommunene har bidratt betydelig med investeringer i tomter, vei, vann, avløp, kraft, kai og ulike eierskapsmodeller. For kommunene har dette medført en betydelig økonomisk risiko.

Etableringene har skapt etterspørsel etter alle typer kompetanse, både ufaglært arbeidskraft, fagarbeidere og spesialisert kompetanse. Kommunene og bedriftene har lyktes med å koble etableringene til en langsiktig kompetanseutvikling i regionene blant annet gjennom samarbeid med videregående skoler, fagskoler universitet og industriretta kompetansemiljøer.

Etableringene har hatt tydelige effekter på sysselsetting, men svakere effekter på bosetting. I Senja beskrives boligmangel som den største flaskehalsen for å ta ut potensialt for bosetting. En eldre boligmasse som ikke er tilpasset dagens etterspørsel og svært lite ny boligbygging er pekt på som utfordringer i både Eidskog og Tinn kommuner.