Litteratur

Attraktivitet i distriktskommuner

Presset på arbeidskraft øker i distriktskommuner over hele landet. En ny masterstudie peker på at langsiktig arbeid med organisasjon, lokalsamfunn og et realistisk omdømme er avgjørende for å lykkes.

Forsvarsbygda – et samfunn i samfunnet

Sterk militær vekst gir ikke automatisk sterke lokalsamfunn. Erfaringer fra Øverbygd peker på behov for felles møteplasser, bedre samarbeid og tiltak som motvirker parallelle liv.

Besøksforvaltning i distriktskommuners samfunns- og arealplanlegging

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har på oppdrag fra Distriktssenteret utarbeidet oversikt og kartlagt status på besøksforvaltning i distriktskommunenes samfunns- og arealplanlegging.

Flyttemotiver til og fra distriktene​

Telemarksforskning har på oppdrag fra Distriktssenteret analysert data fra en spørreundersøkelse for Kunnskapsbanken Nord-Norge i 2023, og viser forskjeller i flyttemotiv og bostedstilfredshet mellom distrikter og sentrale strøk.

Midtveisrapport: Bærekraftige samarbeidsmodeller. Best for kommunene. Godt og effektivt for laget rundt

Sertifiseringsordning for bygdelivsbutikkar

På oppdrag frå Distriktssenteret presenterer Civitas i denne rapporten mogeleg utforming av ei ordning med sertifisering av bygdelivsbutikkar, og korleis den kan utviklast og drivast.

Følgeforskning av Veiledningspiloten – sluttrapport

I Veiledningspiloten (2020-2022) fikk 14 utvalgte distriktskommuner faglig veiledning og prosessbistand fra Distriktssenteret og fylkeskommunene Troms og Finnmark, Møre- og Romsdal og Innlandet.

Frivilligsentralen, kommunen og samskaping av velferdstjenester i Distrikts-Norge

Korleis samarbeider frivilligsentralar, kommunar og andre aktørar om velferdstenester i distrikt? Kva verdi har tverrsektorielt samarbeid, og korleis styrke dei i møte med store utfordringar og forventningar?

Aldersvennlige boliger og bomiljø i distriktene

Hvordan kan distriktskommuner legge til rette for å utvikle flere aldersvennlige boliger og bomiljø, slik at det gir gevinster for innbyggerne, kommunen og lokal samfunnsutvikling?

Fylkeskommunen og integreringsfeltet. Kartlegging og analyse av fylkeskommunens planer og praksis på integrerings- og inkluderingsfeltet

Hvordan ivaretas innvandring, integrering og inkludering i fylkeskommunale planer og strategier, hva kjennetegner praksis i dag, og hvilken betydning har dette for rollen som regional samfunnsutvikler?

Næringsundersøkelser i 10 distriktskommuner

Hvordan kan distriktskommuner styrke samarbeid med næringslivet og forbedre den kommunale næringsutviklingsrollen?

Framtidas nærbutikk i det flerfunksjonelle bygget

Det er et lokalt potensial for å tilby tjenester og samordne flere aktører, aktiviteter og tilbud med nærbutikken som utgangspunkt.

Behov for ny kunnskap om innvandrere i distriktene

Innvandringsfeltet er i stadig utvikling, og kunnskapen må oppdateres fortløpende. Det trengs ny forskning om innvandrere i distriktene og innsats for å ta i bruk kunnskap som allerede finnes.

Ungdomsmedverknad i distrikta

Kva veit vi om ungdomsmedverknad i distrikta? Er det forskjellar mellom distriktskommunar og andre kommunar?

Forenkling eller forbedring. Plankultur som grunnlag for strategisk samfunnsutvikling i de minste kommunene

Hvordan kan kommuner med få innbyggere og små administrasjoner jobbe godt med planlegging og utvikling? Kan planlegging gjøres enklere og samtidig fungere bedre? Sluttrapporten fra prosjektet Distriktskommune 3.0 gir noen svar.

Butikkstøtte som styrker distriktssamfunnet

Merkur-programmet gir kjøpmenne verdifulle verktøy og økonomisk støtte som skapar tydeleg meirverdi for butikkane, skriv Oxford Research i rapporten frå ei ny brukarundersøking.

Kontinuitet i samfunnsplanlegging. Distriktskommuners mareritt eller mulighet?

Når alle jobber godt sammen og bidrar med sin kompetanse og kapasitet, kan det gi kraft og energi til å forbedre planprosessene og kontinuiteten i planarbeidet. Forankring og deltakelse fra øverste ledelse er en forutsetning og gjennomgående i alt.

Distriktskommune 3.0. Bedre samfunnsutvikling gjennom forenkling av kommuneplanleggingen i de minste kommunene

I prosjektet Distriktskommune 3.0 er det identifisert en rekke tiltak for forbedring av kommuneplanleggingen.

Geografiske forskjellar i utanforskap

Denne rapporten viser at det er liten geografisk forskjell i utanforskap hos ungdom.

Kommunen som innkjøper

Denne rapporten gir en gjennomgang av hvordan kommunene kan legge til rette for at små og mellomstore bedrifter kan delta i anbudskonkurranser og levere varer og tjenester til kommunen.

Kommunen og nærbutikken

Temahefte om korleis kommunen kan samarbeide med nærbutikken. Kva kan kommunane oppnå gjennom tettare samspel med lokale butikkar og lokalsamfunna som butikken er ein del av?

Bærekraft i distriktskommuner

Distriktssenteret har undersøkt hvordan innbyggere i distriktskommuner forstår bærekraft, hvordan distriktskommuner arbeider med bærekraftig samfunnsutvikling og hva som fremmer og hemmer arbeidet.

Følgeforskning av Gnist-programmet

Distriktskommunar etterspør kunnskap om og har god nytte av å bruke designmetodikk som innovasjonsverktøy i stad- og næringsutvikling. Det viser evalueringa av innovasjonsprogrammet Gnist.

Regionale traineeordninger

Regionale traineeordninger bidrar til rekruttering av høyt utdannet arbeidskraft til distriktene.

Samfunnsplanlegging i distriktskommuner

Distriktssenteret har samlet erfaringer fra sju distriktskommuner om arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Rapporten gir inspirasjon og råd til kommuner, samt regionale og nasjonale myndigheter.

Tilleggstjenestene i Merkur

Denne rapporten presenterer funn fra gjennomgang av resultater og effekter av tilleggstjenester i Merkur-butikker

Næringsforeninger og distriktskommuner

Næringsforeningene og kommunene er enige om hva som forventes av den kommunale næringsutviklingsrollen, men ikke om hvordan kommunen utfører det kommunale næringsarbeidet.

Regionale myndigheters veiledning av distriktskommuner

Denne rapporten handler om hvordan fylkeskommunene og statsforvalterne veileder kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 i lokal samfunnsutvikling.

Ungdoms tilhørighet, trivsel og framtidsplaner i Distrikts-Norge

Kjønn og sosial bakgrunn forklarer noen forskjeller mellom ungdom fra ulike deler av landet.

Attraktivitet og verdiskaping – mulige sammenhenger

Dette notatet tar for seg sammenhengen mellom et steds attraktivitet og verdiskaping.

Attraktivitet, arbeidsplasser og verdiskaping

Dette notatet tar for seg sammenhengen mellom et steds attraktivitet og verdiskaping.

Attraktivitet og verdiskaping – Tilretteleggende tiltak i omstillingsprogrammer

Dette notatet tar for seg sammenhengen mellom et steds attraktivitet og verdiskaping.

Gode næringskommuner i distriktene

Dette notatet fra Oxford Research tar for seg 3 eksempler på gode næringskommuner: Luster, Austevoll og Bykle.

Distriktskommuner som bidrar til næringsutvikling

Dette notatet fra Trøndelag forskning og utvikling tar for seg 3 eksempler på kommuner i Midt-Norge som bidrar til næringsutvikling: Surnadal, Overhalla og Selbu.

Distriktskommuner som utnytter sitt handlingsrom for næringsutvikling

Notatet fra Norce tar for seg 3 eksempler fra Nord-Norge: Berlevåg, Hasvik og Herøy.

Berekraftig utvikling i små kommunar

Kva er føresetnadane for at små kommunar kan sikre ei berekraftig utvikling med utgangspunkt i sine stadbundne natur- og kulturressursar? Desse 3 notata drøftar spørsmål om berekraft.

Kommuner og næringsutvikling i Innlandet

Dette notatet tar for seg 3 gode eksempler på kommuner i Innlandet som legger til rette for næringsutvikling: Alvdal, Trysil og Vågå.

Næringslivets betydning for stedsutvikling, boligutvikling og inkludering i distriktskommuner

Dette notatet handler om hvordan næringslivet i distriktskommuner påvirker og har betydning for lokal samfunnsutvikling i distriktene utover arbeidsplasser og verdiskaping.

Tilgang på boliger i distriktene og rekruttering av arbeidskraft

I hvilken grad hemmer manglende tilgang på egnede boliger i distriktskommunene rekruttering av arbeidskraft?

Drømmen om å bli flere

Læringshefte om tilflyttingsarbeid.

Kommunesammenslåing og regional utvikling

Dette notatet tar for seg identitet og tilhørighet, hvorfor det eventuelt er viktig og hvilken betydning den har for prosessene og resultatene av den kommunereformen.

Second Homes i Norge – bidrag til en nordisk utredning

Rapporten er en delutredning i en nordisk studie om «second homes». Den gir en status over statistikk, studier og aktuelle problemstillinger knyttet til fritidsboliger i Norge.

Hode og hjerte? Lyst eller smerte?

Om lokal identitet og tilhørighet i kommunereformen.

Distriktskommuner som lykkes godt med næringsutvikling

Hva kjennetegner distriktskommuner som lykkes godt med næringsutviklingen og hvordan kan distriktskommuner bidra til å fremme lokal næringsutvikling?

Nærbutikken – klar til innsats for bygd og kommune

Kommunene kan stimulere til lokal samfunnsutvikling og tilby bedre tjenester dersom de samarbeider med nærbutikken og lokalsamfunnet butikken er en del av.

Distriktskommunen som næringsutvikler – En kartlegging av næringsutviklerrollen anno 2020

Rapport fra Norce viser at kommunen prioriterer næringsutvikling høyt. Arbeidet er utadrettet og bredt, med tett samarbeid med næringsliv og virkemiddelapparat.

12 distriktskommuner som lykkes med næringsutvikling

Hvordan kan kommunen legge til rette for og stimulere til næringsutvikling? Hvilke resultater i form av både arbeidsplasser, verdiskaping og bosetting kan dette gi? Her gir vi 12 eksempler.

Temahefte: Innvandring, inkludering, sysselsetting og lokal utvikling

Flere kommuner har tatt gode grep for at innvandrere skal bli en ressurs i samfunns- og arbeidsliv

Hvordan brukes befolkningsprognoser?

Erfaringer med bruk av Telemarksforskings analyser i 7 kommuner og 3 fylkeskommuner.

Styringsutfordringer i bærekraftig utvikling i nordiske småbyer

Hvilke styringsutfordringer står små og mellomstore byer overfor i arbeid med bærekraftig byutvikling? Hva fremmer gjennomføring av bærekraftsprosjekter?

Hvordan rigge seg for å bli best på næringsutvikling?

Kunnskap om den kommunale næringsutviklingsrollen - og noen tips til hvordan bli en mer næringsvennlig kommune.

Livskraftige lokalsamfunn – tilfeldig og planlagt?

Til 10-årsjubileet lanserte Distriktssenteret eit hefte med alt frå gode eksempel på utviklingsarbeid til akademiske artiklar, skrivne av både interne og eksterne forfattarar.

Verdiskaping i ditt lokalsamfunn

I temaheftet finn du inspirasjon frå kommunar som har brukt natur- og kulturressursar som positiv drivkraft i samfunnsutviklinga, og verktøy for bruk i eigen kommune eller region.

Bygdepakka samordner transport- og arealplanleggingen i Bø

Attraktive og klimavennlige byer og tettsteder må utvikles gjennom en bedre samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Med Bygdepakke Bø tar Bø kommune de nasjonale planretningslinjene på alvor. Prosjektet er et godt eksempel på hvordan mindre steder kan jobbe med å redusere intern biltrafikk, stimulere byliv og utvikle mer attraktive og klimavennlige småbyer.

Verdiskaping basert på natur- og kulturressursar

Denne arbeidsrapporten gir læringshistorier frå Lom, Vega, Røros og Lysefjorden. Dei viser korleis natur- og kulturressursar kan bli ei positiv drivkraft av ein kommune eller ein region.

Kommunalt plansamarbeid – en erfaringsinnhenting

Selv med færre kommuner er det nødvendig med plansamarbeid over kommunegrensene.

Bolyst – innsats for økt stedstilhørighet gjennom prosjektbasert lokal samfunnsutvikling

Prosjektene i Bolystprogrammet har mobilisert et mangfold av aktører, utløst ytterligere tilskuddsmidler og det er sannsynlig at de har bidratt til økt stedstilhørighet.

Læringshefte om utviklingskapasitet

Kunnskap, organisering og verktøy gjer det lettare å få gode resultat. Læringsheftet Utviklingskapasitet fortel korleis kommunane kan bli betre samfunnsutviklarar.

Samspill mellom by og omland

Rapporten «Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst» gir grunnlag for å si at samspillet mellom byene og deres omland bør styrkes for å utnytte potensialene for vekst og økonomisk utvikling i hele regionen.

Temahefte om tilflytting

Dette temaheftet om tilflytting gir oss tips om fadderordning, velkomstverter og hjemmeside som retter seg mot innflytterne.

Duett eller duell? – Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Rapporten etterspør profesjonalisering av rommet mellom reiseliv og lokalsamfunn. Forsking viser eit brokete bilete, kor noko likevel er klart: Folk skapar stader og folk skapar reisemål – saman.

Gründerrådrapporten

Rapporten gir råd om hvordan man kan stimulere til mer gründervirksomhet.

Derfor blir vi her – innvandrere i Distrikts-Norge

Arbeid, bolig, gode oppvekstsvilkår for barn, sosial kontakt og deltakelse er alle viktige faktorer for at innvandrere skal velge å bosette seg i norske distriktskommuner.

Lys i alle glas – sluttrapport

Sluttrapport fra et fireårig bosettingsprosjekt i Hallingdal, Numedal og Midt-Buskerud.

Små samfunn tar sats

Denne rapporten oppsummerer følgjeevalueringa av den nasjonale Småsamfunnssatsinga til Kommunal- og regionaldepartementet.

Små, usikre eller stagnerende boligmarkeder

Utan gode bustadstrategiar kan bustadmarknaden i distriktsområde vere til hinder for både folketalsutvikling og næringsutvikling.

Lokalt utviklingsarbeid

Læringshefte om lokalt utviklingsarbeid.

Miljøvennlige og attraktive tettsteder

I denne publikasjonen presenterer Miljøverndepartementet de viktigste resultatene, erfaringene og anbefalingene fra Tettstedsprogrammet (2001-2005).

Regionenes kamp? – om tilflyttingsprosjekter

Mange kjemper om å tiltrekke seg nye tilflyttere.