Sluttrapport - Pilot forsvarskommune

Forsvaret skal styrkes kraftig de neste årene. Mange av arbeidsplassene ligger i distriktskommuner som allerede har utfordringer med rekruttering, kapasitet og folketallsutvikling. Rapporten fra Oxford Research, laget på oppdrag fra Distriktssenteret, undersøker hvordan Forsvaret og vertskommunene kan samarbeide bedre om lokal samfunnsutvikling.

Rapporten bygger på følgeforskning av Pilot forsvarskommuner, der Sør-Varanger, Bardu og Målselv har deltatt. Pilotarbeidet har undersøkt hvordan kommunene kan bli mer attraktive som bo- og arbeidssteder for forsvarsansatte og familiene deres, og hvordan Forsvaret kan bli en tydeligere samarbeidspart i lokalsamfunnet.

Forsvaret, kommunen, og andre arbeidsgivere har et felles behov for å rekruttere og beholde, og bør utvikle og iverksette tiltak i fellesskap. Et hovedfunn i rapporten er at arbeidet får større kraft når flere lokale og regionale aktører blir involvert. Sør-Varanger har utviklet et bredt samarbeid om rekruttering, bolig og inkludering.

Rapporten peker på at dagens ordninger for pendling ofte kan framstå som mer attraktivt enn å flytte til en forsvarskommune. Skal flere bosette seg lokalt, må det bli lettere å finne en god bolig, få arbeid til medflytter, bli kjent med lokalsamfunnet og se en framtid på stedet.

For mange er det familiens hverdag som avgjør om de blir boende. Bolig, skole, barnehage, fritidstilbud, sosialt nettverk og jobb til partner er derfor viktige deler av det lokale beredskapsarbeidet.

Kommunal planlegging blir løftet fram som en viktig, men underbrukt arena for samarbeid. Kommuneplanens samfunnsdel kan brukes til å drøfte felles utfordringer knyttet til bolig, rekruttering, tilflytting, stedsutvikling og lokale ringvirkninger av forsvarssatsingen.

I dag skjer mye av Forsvarets deltagelse i planlegging gjennom Forsvarsbygg, i stor grad i forbindelse med arealinteresser. Rapporten viser at Forsvaret og Forsvarsbygg bør involveres tidligere og bredere i kommunenes samfunnsplanlegging, ikke bare i arealplanleggingen.

Samtidig viser rapporten flere barrierer. Lokale representanter for Forsvaret har ofte avgrenset mandat til å forplikte organisasjonen. Mange avgjørelser blir tatt sentralt, og det kan være uklart hvem som har ansvar for hva. Forsvarsbygg oppleves å være oppdragsstyrt med begrenset lokalt handlingsrom. Både kommunene og forsvarsaktørene har også presset kapasitet. Arbeid med bolig, attraktivitet og lokal utvikling kommer på toppen av andre oppgaver.

Rapporten peker derfor på behovet for tydeligere roller, bedre samordning og mer forpliktende samarbeid. Dersom Forsvaret skal bidra aktivt i lokal samfunnsutvikling, må dette også komme tydeligere fram i mandat, styringssignal og oppdrag.

Rapporten er særlig relevant for kommuner med forsvarsaktivitet, men har også verdi for andre distriktskommuner som arbeider med rekruttering, bolig, tilflytting og samarbeid med store statlige arbeidsgivere. Den viser hvor viktig det er å se lokal samfunnsutvikling, beredskap og attraktivitet i sammenheng.

Et viktig bidrag fra rapporten er at den flytter oppmerksomheten fra forsvarsetablering som isolert sektorpolitikk til forsvarskommunen som lokalsamfunn. Skal flere velge å bo der de arbeider, må Forsvaret, kommunene og laget rundt kommunen utvikle løsninger sammen.