Forbered kunnskaps­grunnlaget

Kunnskapsgrunnlaget for planstrategien handler om utviklingstrekk og utfordringer for kommunen som samfunn og organisasjon som er relevant når planbehovet skal vurderes. For noen kommuner kan kunnskapsbehovet for planstrategien være likt som kunnskapsbehov for samfunnsdelen til kommuneplanen. Kommunen må tilpasse innhold og omfang til egne behov og kapasitet.

Kunnskapsgrunnlag som er relevante for å vurdere planbehovet er:

• kommunens viktigste utfordringer og muligheter (Plan og bygningsloven § 1-1 om formålet og §3-1 om oppgaver og hensyn i planlegging er et godt utgangspunkt).
• nasjonale eller regionale føringer som kan ha særlig betydning for kommunens vurdering av planbehovet
• evaluering av gjeldende planer og helheten i plansystemet
• valgte partiers partiprogram som sier noe om de politiske ambisjonene til nytt kommunestyre

Planstrategiarbeidet er en anledning til å gå gjennom erfaringene med kommunens gjeldende overordnede planer.

Eksempler på spørsmål:

• Hva er erfaringene med gjeldende samfunnsdel, arealdel og handlingsdel?
• Utgjør planverket vårt et sammenhengende og godt fungerende system - fra satsingsområder, mål og strategier til handlings- og økonomiplan?
• Har kommunen andre overordnede planer som ikke fungerer godt sammen med kommuneplanen?
• Har vi integrert kommuneplanens handlingsdel og dermed også samfunnsdelen godt nok i økonomiplan og det årlige budsjettarbeidet?
• Har kommunen for mange tematiske kommunedelplaner og fagplaner?
• Er planene kjent og brukt? Hvorfor, hvorfor ikke?
• Er det noen tematiske kommunedelplaner og fagplaner som kan integreres i kommuneplanens samfunnsdel i stedet for å oppdateres i egen prosess?
• Hadde kommunen kapasitet og ressurser til å følge opp ambisjonsnivået i forrige planstrategi?

Evalueringen kan gjerne gjøres slik at erfaringer både fra avgående kommunestyre og administrativt nivå er innarbeidet. Det gir en bredere forankring av planarbeidet og et bedre vurderingsgrunnlag når folkevalgt nivå sin kunnskap inngår. Samtidig forutsetter det at kommunestyret før valget tar seg tid til å diskutere og oppsummere sine erfaringer, og da gjerne sammen med de som stiller til nytt kommunestyre.

Å sette sammen kunnskapsgrunnlaget er en administrativ oppgave.

Det er ressursbesparende om de ulike enhetene i kommunen samarbeider om å utvikle et felles kunnskapsgrunnlag, og ser dette i sammenheng med årsrapportering og årlig arbeid med økonomiplan/ handlingsdel til kommuneplanen.

Med en slik rutine vil kommunen alltid ha tilgjengelig oppdatert kunnskap som kan benyttes både i kommunens virksomhet og i politisk arbeid. I tillegg vil man unngå at kunnskapsgrunnlaget blir et skippertaksarbeid hvert fjerde år.

Et helhetlig kunnskapsgrunnlag kan også gjøre det enklere å se sammenhenger på tvers av sektorene og fagområder i kommunen.

Kommunen kan selv avgjøre hvilken form kunnskapsgrunnlaget skal ha. Kunnskapsgrunnlaget bør ha en form og et omfang som gjør det lett tilgjengelig for kommunestyret og andre brukere av kunnskapen.

Fylkeskommunen og statsforvalteren har kompetanse som kan være til nytte i kommunens arbeid med kunnskapsgrunnlag og planstrategi.

Fylkeskommunen og statsforvalteren har statistikk og annen relevant informasjon til kommunenes kunnskapsgrunnlag. Se mer om det for ditt fylke her (https://enkelplanlegging.distriktssenteret.no/snarveier/hvor-kan-jeg-fa-hjelp) og andre kilder under Kunnskapsgrunnlaget. (https://enkelplanlegging.distriktssenteret.no/snarveier/kunnskapsgrunnlag)

Alle kommuner og fylkeskommuner skal arbeide med planstrategier på samme tid. Det er dermed mulig å samarbeide om å utarbeide kunnskapsgrunnlag, og samordne veivalgene med andre kommuner og med fylkeskommunen .