Hva påvirker forsvarsansattes ønske om å bosette seg i distriktskommuner?

Lokal tilknytning handler blant annet om hvor man er vokst opp og hvor lenge man har bodd på stedet.

Både blant forsvarsansatte og andre innbyggere er ønsket om å bli boende sterkere hos dem som er oppvokst i kommunen. Mange oppga også sterk tilknytning til familie og nettverk i andre deler av landet som en viktig årsak til å pendle framfor å bosette seg.

Dette viser hvor viktig lokal rekruttering til Forsvaret er dersom målet er å beholde ansatte over tid. Samtidig var det relativt få av respondentene i både Bardu og Sør-Varanger som var oppvokst i kommunen.

I begge kommunene konkurrerer dessuten flere arbeidsgivere om den samme arbeidskraften, noe som gjør rekruttering utenfra nødvendig.

Botid har betydning

Hvor lenge folk har bodd i kommunen, har også betydning for ønsket om å bli værende. I Bardu svarte forsvarsansatte med mer enn ti års botid gjennomgående at de ønsket å bo i kommunen også i framtiden.

Blant dem som hadde bodd i kommunen i under ti år, så vi et annet mønster:

• De to første årene var preget av både høy optimisme og stor usikkerhet. Flere svarte enten at de ønsket å bo i Bardu om fem år, eller at de var usikre.
• Etter mer enn to år i kommunen sank både andelen positive og andelen usikre, mens andelen som ikke ønsket å bli boende økte.

Dette kan tyde på at innsatsen ikke bare bør rettes mot nytilflyttede forsvarsansatte, men også mot dem som har bodd i kommunen noen år.

I denne perioden er mange det som kan kalles «stedsvelgere». De vurderer om stedet er riktig for dem og familien. Dette handler om mer enn et førsteinntrykk. Over tid gjør folk seg erfaringer med hva stedet tilbyr, bygger relasjoner og finner ut om de ønsker å slå røtter.

Derfor bør arbeid med bo- og blilyst være en kontinuerlig innsats.

Undersøkelsene i Sør-Varanger og Bardu viser at flere forhold påvirker bolysten, både positivt og negativt. Høye flypriser skiller seg imidlertid tydelig ut som den faktoren som påvirker ønsket om å bo i kommunen mest negativt.

I Sør-Varanger er vurderingen av flyprisene gjennomgående negativ, uavhengig av om respondentene er tilknyttet Forsvaret eller ikke, er oppvokst i kommunen eller innflyttere, bosatt eller pendlere, om de er med eller uten barn.

Det samme mønsteret finner vi i Bardu. Når vi sammenligner svarene fra forsvarsansatte og øvrige innbyggere, ser vi at høye flypriser oppleves som en utfordring på tvers av befolkningen.

De åpne svarene i spørreundersøkelsen i Sør-Varanger peker i samme retning. Høye reiseutgifter forsterker opplevelsen av avstand til familie og venner, og gjør det vanskeligere å opprettholde kontakt med viktige nettverk andre steder i landet. Flere peker også på at kostnadene er så høye at familie og venner sjeldnere kommer på besøk.

En tidligere forsvarsansatt svarte:

“Per nå koster det en formue og fly ned for å besøke familie, eller for at familie skal besøke oss …”.

Høye flypriser kan skape en opplevelse av å være bundet til stedet. Når kostnadene ved å besøke familie og nettverk blir svært høye, begrenses mobiliteten. Det kan forsterke følelsen av avstand og isolasjon, og gjøre det vanskeligere å opprettholde viktige relasjoner utenfor kommunen.

Spørreundersøkelsene viser at boligtilbudet har stor betydning for ønsket om å bosette seg i kommunen. Respondentene peker på behov for både leie- og eieboliger, flere løsninger som gjør det enklere å etablere seg, og et større mangfold av boliger, leiligheter, tomter og boligfelt.

Forsvarsansatte som pendler, er i stor grad misfornøyde med pendlerboligen sin. Flere beskriver lav standard og usikkerhet knyttet til boligtilbudet:

«For å øke trivselen i Sør-Varanger er det også kritisk med bedre bostandard. Vår bolig var utslitt, dårlig isolert, rett ved veien, kloakk kom opp i kjelleren ved flere anledninger og tapeten var på vei til å falle av. Hvis boforholdene hadde vært bedre så hadde det økt trivselsen.»

«Bofasilitetene Forsvaret tilbyr og usikkerheten rundt dette er også en viktig årsak til at jeg pendler.»

Svarene viser at bolig handler om mer enn pris og kvalitet. En god og egnet bolig henger også sammen med ønsket om å etablere seg, stifte familie, invitere andre hjem og se for seg et liv i kommunen over tid.

I både Bardu og Sør-Varanger pekes det på boligmangel som en praktisk barriere. Det gjelder både dem som ønsker å bosette seg permanent, og dem som fortsatt vurderer om kommunen er et sted de ønsker å bli boende.

Samtidig er det behov for et mer variert boligtilbud. I Bardu etterlyses flere alternativer mellom leie, eie og leie-til-eie, samt boliger tilpasset ulike grupper. I Sør-Varanger trekkes blant annet behovet fram for små og sentrumsnære leiligheter, familievennlige boområder, boliger for dem som vil «prøvebo» i kommunen og større valgfrihet i hvor det kan bygges.

Boligbehovene varierer med livsfase, økonomi og preferanser. Noen ønsker å eie, andre trenger å leie. Noen foretrekker sentrum, mens andre ønsker en større bolig eller en mer landlig beliggenhet. Den gjennomgående tilbakemeldingen er at boligtilbudet må være bredt nok til å møte ulike behov.

I Sør-Varanger ønsker forsvarsansatte et større mangfold av boligtyper enn andre innbyggere. Selv om enebolig er det mest ønskede alternativet i begge grupper, er andelen som ønsker å leie høyere blant forsvarsansatte.

Ja til nabolags-deling, Nei til kollektiv-løsninger

Spørreundersøkelsen i Sør-Varanger viser at forsvarsansatte og øvrige innbyggere har nokså like holdninger til ulike delingsløsninger.

I begge gruppene er et flertall positive til løsninger på nabolagsnivå, men negative til kollektivløsninger der stue, kjøkken eller bad deles. Når det gjelder bofellesskap med delte funksjoner, er respondentene omtrent jevnt fordelt mellom positive, negative og usikre.

Undersøkelsene peker også på boutgifter som en utfordring. Flere respondenter etterlyser lavere leiepriser og rimeligere boliger å kjøpe.

Etter at spørreundersøkelsene ble gjennomført, er det etablert flere boliger i regi av Forsvaret i Bardu. I Sør-Varanger er prosesser i gang for å etablere flere boliger.

Spørreundersøkelsen i Bardu tyder på at forsvarsansatte og andre innbyggere i stor grad beveger seg i ulike sosiale nettverk. Forsvarsansatte har som regel andre forsvarsansatte i omgangskretsen, mens innbyggere som ikke er ansatt i Forsvaret, i størst grad omgås andre uten tilknytning til Forsvaret.

Blant de militært ansatte oppgir:

• 87 prosent at de har de fleste eller mange i omgangskretsen som er militært ansatte.
• 68 prosent at de har få eller ingen i omgangskretsen som ikke er militært ansatte.
• 65 prosent at de har få eller ingen medflyttere i omgangskretsen.

De militært ansatte har altså i stor grad sitt sosiale nettverk blant andre militært ansatte.

Blant innbyggere som ikke er ansatt i Forsvaret, oppgir:

• 66 prosent at de fleste eller mange i omgangskretsen ikke er ansatt i Forsvaret.
• 14 prosent at de fleste eller mange i omgangskretsen er militært ansatte.

Funnene tyder på at det finnes relativt få sosiale møteplasser der forsvarsansatte og øvrige innbyggere bygger nettverk på tvers av tilknytning til Forsvaret.

De sivilt ansatte i Forsvaret skiller seg ut ved i større grad å ha sosiale nettverk både innenfor og utenfor Forsvaret. Mens militært ansatte og øvrige innbyggere i stor grad har separate nettverk, ser de sivilt ansatte oftere ut til å fungere som en bro mellom gruppene.

Blant de sivilt ansatte oppgir 36 prosent at de har mange eller de fleste i omgangskretsen som er militært ansatte. Samtidig oppgir 53 prosent at mange eller de fleste i omgangskretsen er personer som ikke er ansatt i Forsvaret.

Spørreundersøkelsen i Bardu tyder dermed på at det finnes relativt adskilte sosiale nettverk i kommunen: ett blant ansatte i Forsvaret og ett blant innbyggere uten tilknytning til Forsvaret.

Et annet viktig funn er at få har medflyttere i omgangskretsen. Dette gjelder på tvers av respondentgruppene:

• 65 prosent av de militært ansatte
• 62 prosent av de sivilt ansatte i Forsvaret
• 59 prosent av innbyggere som ikke er ansatt i Forsvaret

Skal forsvarsansatte, medflyttere og andre tilflyttere bli boende over tid, kan det derfor være viktig å styrke kontakten på tvers av gruppene og bygge tilhørighet til stedet.

Flere av resultatene peker i samme retning. 59 prosent av respondentene oppgir at de føler seg inkludert i lokalsamfunnet.

Samtidig ønsker mange mer kontakt på tvers: 48 prosent er enige eller litt enige i at de ønsker å bli bedre kjent med forsvarsansatte, mens 58 prosent ønsker å bli bedre kjent med lokalbefolkningen.

Stor enighet om mangel på kontakt - og arenaer for kontakt på tvers

Hele 69 prosent mener det er for lite kontakt mellom forsvarsansatte og lokalbefolkningen. Samtidig oppfatter mange at interessen for kontakt er begrenset på begge sider.

• 33 prosent mener lokalbefolkningen er lite interessert i å bli kjent med forsvarsansatte.
• 42 prosent mener forsvarsansatte er lite interessert i å bli kjent med lokalbefolkningen.

Mangel på møteplasser kan være en del av forklaringen. Hele 76 prosent er enige eller litt enige i at det finnes for få arenaer der forsvarsansatte og lokalbefolkningen kan bli kjent med hverandre.

Sosial kontakt, inkludering og tilhørighet har stor betydning for om folk ønsker å bli boende. Dette kommer også fram i et svar fra en respondent i Sør-Varanger:

“Tror også det er viktig med holdningsendring hos de som er oppvokst i kommunen. Vi har nå bodd i Kirkenes i noen år, men mange av våre venner i Kirkenes er innflyttere. Det er svært vanskelig å bli ordentlig kjent med "lokalbefolkningen", og når innflyttende Kirkenes-venner flytter til hjemkommunene, så gjør det også terskelen lavere for at andre innflyttende Kirkenes-beboere vil flytte på seg. Med andre ord, så vil man kunne få en smitteeffekt om man ikke har et fastboende sosialt nettverk.”

Fritidstilbud har betydning for mer enn hvordan folk bruker fritiden.

Funnene i Bardu og Sør-Varanger viser at aktiviteter og møteplasser bidrar til å gi folk arenaer for å skape nettverk, bygge vennskap og tilhørighet. Dette gjelder særlig barn og unge, men også småbarnsfamilier, unge voksne og tilflyttere.

Blant forsvarsansatte som har valgt å bosette seg framfor å pendle, trekkes naturen og mulighetene for friluftsliv ofte fram som viktige grunner til å bli.

Begge kommunene har klare styrker knyttet til natur, friluftsliv og organiserte aktiviteter.

Flott natur er ikke nok

Likevel er det et gjennomgående ønske om større bredde i fritidstilbudet. Respondentene ønsker flere typer aktiviteter og møteplasser som kan passe ulike interesser, livsfaser og behov.

Forsvarsansatte ønsker særlig lavterskel møteplasser og aktiviteter som er bedre tilpasset deres arbeidstider.

Og flere med dem etterlyser arenaer der det er enkelt å delta, uten store kostnader, uten å være del av et etablert miljø og uten at aktiviteten må være stramt organisert.

Det viktigste ønsket er dermed ikke nødvendigvis flere tilbud, men et fritidsliv som er lettere å finne fram i, og mer inkluderende ved å være fleksibelt tilpasset ulike grupper og livsfaser.

Tilhørighet oppstår ikke automatisk når folk flytter til et sted. Den bygges gjennom møteplasser, deltakelse og opplevelsen av å bli inkludert.

Funnene fra Bardu og Sør-Varanger peker særlig på to forhold som virker sammen:

• Sosial inkludering: Finnes det arenaer der nye innbyggere faktisk kan bli kjent med andre?
• Informasjon: Vet folk hvilke aktiviteter, møteplasser og tilbud som finnes?

Først når begge disse forholdene er på plass, blir det enklere for nye innbyggere å finne sin plass i lokalsamfunnet.

Undersøkelsene viser at det finnes aktiviteter og tilbud i kommunene, men at de ikke alltid er lette å oppdage, forstå eller komme inn i. Dette gjelder særlig for dem som er nye på stedet.

Jungeltelegrafen alene fungerer ikke

Respondentene etterlyser velkomst- og introduksjonstiltak, bedre samordnet informasjon og sterkere inkludering av tilflyttere.

Flere svar tyder på at informasjon om aktiviteter og sosiale arenaer ofte formidles gjennom familie, venner, kolleger eller etablerte nettverk. For dem som mangler slike innganger, kan terskelen bli høy.

Funnene peker derfor på at informasjon alene ikke er nok. Nye innbyggere trenger også hjelp til å finne veien inn i fellesskapet.

Både i Bardu og Sør-Varanger trekkes sentrum fram som viktig for bolyst og tilhørighet. Respondentene ønsker flere møteplasser, kaféer, restauranter, puber, butikker, kulturtilbud og aktiviteter som ikke bare er knyttet til idrett. Dette kobles særlig til trivsel blant unge voksne, tilflyttere, medflyttere og personer som mangler etablerte nettverk.

Sentrum oppfattes som mer enn et sted for handel. Det skal også være et sted der folk møtes, deltar på arrangementer og opplever at det skjer noe.

Samtidig er det tydelige forskjeller mellom de to kommunene. Setermoen beskrives som praktisk og kompakt, og mange trekker fram fordelen ved å bo i en «fem-minuttersby» med korte avstander til det meste. Samtidig opplever flere at sentrum mangler liv, møteplasser og aktivitet.

Det har noe å si hvordan det ser ut

Kirkenes beskrives som et sentrum med bymessige kvaliteter og stort potensial, men også med behov for mer liv, aktivitet og forskjønning. Mange av innspillene handler om byutvikling, havn, gågate, kaianlegg og mottak av besøkende. Respondentene etterlyser blant annet fasadeforbedringer, opprydding, grøntområder, strandpromenade og bedre bruk av sjøfronten.

I Bardu handler innspillene i større grad om møteplasser, handel, serveringstilbud, aktiviteter og samspillet mellom leiren, sentrum og sivilsamfunnet. Også her etterlyses et penere sentrum og bedre universell utforming, men hovedvekten ligger på mangel på sosiale møteplasser, butikker, pub eller utested og innendørsaktiviteter.

… og hvordan praten går på stedet

En annen forskjell mellom kommunene, er at respondentene i Sør-Varanger i større grad trekker fram behovet for framsnakking, optimisme og tro på framtiden. Flere opplever at negativ omtale av kommunen, blant annet gjennom begrepet «ikke-nes», virker negativt på hvordan stedet oppfattes.

Forsvarets plassering av egne tilbud får betydning

Svarene viser også at Forsvaret påvirker sentrums- og bylivet. Hvor Forsvaret plasserer boliger, aktivitetstilbud og sosiale goder, har betydning for hvor mye de kommer lokalsamfunnet til gode.

Flere peker på at tilbud som klatrevegg eller discgolf innenfor leirområdet i praksis blir mindre tilgjengelige som møteplasser for resten av befolkningen. På samme måte kan en sterk konsentrasjon av forsvarsboliger bidra til større avstand mellom forsvarsansatte og øvrige innbyggere.

I begge kommunene etterlyses flere møteplasser og mer kontakt mellom Forsvaret og lokalsamfunnet. I Bardu står forholdet mellom leiren og sivilsamfunnet særlig sentralt, mens sentrumsdebatten i Sør-Varanger i større grad knyttes til byutvikling, handel, kultur, arrangementer og fysisk utforming av byen.

Skal forsvarskommuner lykkes med å få flere forsvarsansatte til å bosette seg, er det avgjørende at partneren trives og ønsker å bli boende.

For familier tas beslutningen om bosetting sjelden av den forsvarsansatte alene. Medflytterens muligheter for arbeid og karriere kan være avgjørende for om familien velger å etablere seg i kommunen.

I spørreundersøkelsen i Sør-Varanger undersøkte vi derfor hvordan medflyttere vurderer jobb- og karrieremulighetene i kommunen.

Resultatene viser at medflytterne i større grad enn respondentene samlet mener at det finnes et jobbmarked for deres kompetanse. Omtrent halvparten opplever også Sør-Varanger som et attraktivt arbeidsmarked, mens rundt en tredjedel svarer verken eller.

På spørsmål om karrieremuligheter oppgir nær 60 prosent av medflytterne at de i noen eller stor grad opplever å ha gode karrieremuligheter i Sør-Varanger. Samtidig er bildet ikke entydig. Nær fire av ti svarer enten verken eller eller i liten grad på dette spørsmålet.

Undersøkelsen viser også at medflytterne har god kjennskap til jobb- og karrieremulighetene i kommunen. Hele 87 prosent oppgir at de i noen eller stor grad kjenner til disse mulighetene. Medflytterne er gruppen som rapporterer best kjennskap.

Samlet tyder funnene på at mange medflyttere kjenner til jobbmulighetene i Sør-Varanger og opplever at det finnes arbeid som passer deres kompetanse. Samtidig er flere usikre på karrieremulighetene på lengre sikt.

For kommuner og arbeidsgivere kan det derfor være viktig å synliggjøre ikke bare hvilke jobber som finnes, men også hvilke karrieremuligheter kommunen kan tilby over tid.

I tillegg til jobb- og karrieremuligheter er sosial tilhørighet viktig når tilflyttere vurderer om de skal bli boende. Opplevelsen av å bli inkludert og bygge nettverk utenfor Forsvaret kan være avgjørende for om medflytteren, og dermed familien, utvikler tilhørighet til Sør-Varanger.

I spørreundersøkelsen ble respondentene spurt om de opplever å ha et godt liv i kommunen. Samlet svarer 69 prosent at de er enige eller litt enige i dette.

Medflyttere har sjeldnere et godt sosialt liv

Medflytterne er likevel den gruppen som i minst grad svarer at de har et godt sosialt liv. Blant dem svarer 24 prosent at de er enige, mens 41 prosent er litt enige i at de har et godt sosialt liv i kommunen.

Sivilt ansatte i Forsvaret er mest fornøyde. 56 prosent oppgir at de er enige, og 33 prosent at de er litt enige.

Respondentene ble også spurt om Sør-Varanger gir dem mulighet til å drive med fritidsinteressene sine. Her er flertallet positive. Nesten to av tre opplever at kommunen gir gode muligheter for fritidsinteresser. Medflytterne er noe mindre positive enn innbyggerne samlet sett, men betydelig mer positive enn mange militært ansatte.

Medflytterne tar likevel mest for seg av stedets tilbud

Samtidig benytter medflytterne fritidstilbudene i langt større grad enn militært ansatte. Hele 82 prosent oppgir at de bruker tilbudene som finnes i kommunen, mot 56 prosent blant militært ansatte og 75 prosent blant respondentene samlet. Svarene kan tyde på at fritidsaktiviteter fungerer som en viktig inngang til nettverk, fellesskap og tilhørighet.

Undersøkelsen viser også at medflytterne bidrar aktivt i lokalsamfunnet. Halvparten oppgir at de er litt enige eller helt enige i at de bidrar gjennom frivillig innsats. Dette er på nivå med respondentene samlet sett, der 59 prosent svarer det samme, og betydelig høyere enn blant militært ansatte.

Oppleves stedet som åpent og inkluderende?

Et sentralt spørsmål var også om Sør-Varanger oppleves som et åpent og inkluderende sted. Her er medflytterne gjennomgående positive, og faktisk noe mer positive enn respondentene samlet sett.

Samtidig viser undersøkelsen at mellom 20 og 50 prosent av respondentene, avhengig av gruppe, ikke opplever kommunen som åpen og inkluderende. Sivilt ansatte i Forsvaret skiller seg særlig ut. Her svarer 56 prosent at de er litt uenige i at Sør-Varanger er et åpent og inkluderende sted.

Det kan være flere forklaringer på dette. Når vi sammenholder svarene, ser vi at de som bruker fritidstilbudene oftere opplever Sør-Varanger som åpent og inkluderende.

Blant dem som deltar i aktiviteter og tilbud, er det færre som svarer at de er uenige i at stedet er åpent og inkluderende. Funnene antyder at deltakelse i fritids- og organisasjonsliv bidrar til å bygge nettverk, styrke tilhørigheten og gjøre folk mer fornøyde med stedet.