Slik forbereder kommunen neste planperiode
Å komme tidlig i gang med kunnskapsgrunnlaget før neste kommunestyreperiode har mange fordeler. Sen oppstart kan føre til at kommunen bruker ressurser på planer de egentlig ikke trenger.
Etter plan- og bygningsloven (opnar i nytt vindauge) skal kommunen utarbeide og vedta en kommunal planstrategi innen ett år etter at nytt kommunestyre er konstituert.
For å kunne gjøre strategiske valg, diskutere utviklingstrekk og planbehov, er det behov for å innhente et felles og aktuelt bilde av situasjonen - et kunnskapsgrunnlag. Åpenbare spørsmål er:
- Hvor står kommunen i dag?
- Hvilke utfordringer og muligheter ser vi framover?
- Hvilke planer trenger vi for å håndtere dette?
Å svare ut disse komplekse spørsmålene krever bred kunnskapsinnhenting på flere temaområder.
Vi gir deg 3 fordeler ved å starte arbeidet tidlig.
Fordel 1
Unngå flere planer enn kommunen trenger for trygg styring
Distriktssenteret anbefaler kommunene å ha et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag til enhver tid og bruke det aktivt i virksomhetsstyringen.
Hvor mye ressurser kommunen har til planarbeidet gir også føringer for omfanget av planarbeidet.
“Vi har gjennomgått en kulturendring fra at hver leder tenker på sin sektor til at vi nå ser sammenhengene på tvers i kommunen.”
Fordel 2
Evaluering av hvordan kommunen i praksis styrer etter egne planer
Å ha en god kultur for styring gjennom plan, gir forutsigbarhet og mulighet for kommunestyret til å følge opp egne partiprogram.
Distriktssenteret anbefaler bruk av vår plankulturundersøkelse for å spørre det sittende kommunestyret om deres erfaringer. Erfaringene må hentes fra både administrasjon og kommunestyret.
Fordel 3
Politiske parti kan bruke oppdatert kunnskap i utforming av partiprogram
Om kunnskapsgrunnlaget er klart tidlig, kan de politiske partiene bruke kunnskap om kommunens drift og samfunnsutvikling som grunnlag for utforming av nye og mer presise partiprogram.
Hvilken politikk det nye kommunestyret ønsker å føre skal synliggjøres i planstrategien, og er grunnlaget for gode politiske valg.
Kunnskapsgrunnlaget bør også brukes til opplæring av de folkevalgte i hele kommunestyreperioden.
Se Aksel Hagen, førsteamanuensis i samfunnsplanlegging, fortelle om realistisk planlegging, politisk og administrativt eierskap.
Video: Statsforvalteren i Møre og Romsdal
Hva skjer om kommunen utsetter eller nedprioriterer kunnskapsgrunnlaget?
- Kommuner som ikke prioriterer å komme tidlig i gang med kunnskapsgrunnlaget mister muligheten til å prioritere de mest nødvendige planene, og kan bruke unødvendige ressurser på planer de egentlig ikke har bruk for.
- Politiske parti vil miste muligheten til å lage presise og aktuelle partiprogram for det kommende valget.
- For smalt eller dårlig kunnskapsgrunnlag kan føre til utfordringer med å se helheten i samfunnsutviklingen.
- Manglende forankring og felles retning kan til sist føre til at planene ikke blir tatt aktivt i bruk.
Se eksempel fra Røros kommune, 43 minutter inn i video under.
Grep for en bærekraftig kommuneøkonomi: Hva er ståa i kommuneøkonomien og hvorfor er det slik? (Aktuelt eksempel fra Røros, er 43 min inn i videoen)
Video: KS Kommunesektorens organisasjon.
