Ung i distrikta
Kvifor skal og korleis kan distriktskommunar prioritere barn og unge? Denne sida gjer deg oversikt over ulike tema knytta til det å vere ung i Distrikts-Noreg. Vonar du vert inspirert til å legge betre til rette i din kommune.
Med ei befolkning som stadig blir eldre og låge fødselstal får særleg distriktskommunar store utfordringar. Delen eldre over 80 år aukar i mange distriktskommunar med fleire hundre prosent i åra framover. Forsørgjarbyrda gjer at stadig færre må forsørge stadig fleire.
Denne sida er under oppbygging.
“Ungdom er den investeringa de ikkje har råd til å la vere å gjere!”
Kennet Tømmermo Reitan var ein av dei ti ungdommane i Ungdommens distriktspanel. Bodskapen hans til politikarar i 2021 var tydeleg (opnar i nytt vindauge). I dag er Kennet sjølv ordførar i Røyrvik kommune i Trøndelag.
Gjer barn og unge synleg i kommunale planar
Det fyrste kommunen kan gjere er å skaffe seg innsikt. Det er viktig å hente inn kunnskap frå ungdommen sjølv, til dømes frå ungdomsrådet i kommunen.
Distriktssenteret kan anbefale medverknad ved digitale undersøkingar eller arbeidsverkstad der ungdom bidreg. Hos fylkeskommunen, SSB og ikkje minst Ungdata-undersøkinga (opnar i nytt vindauge) finn ein relevant talgrunnlag.
Kunnskapsgrunnlaget kan ein bruke vidare i strategisk arbeid med samfunnsplanlegging og politisk prioritering på kort og lang sikt.
Skule, utdanning og arbeidsliv
Kvifor
Risikoen for å hamne i utanforskap (opnar i nytt vindauge) aukar drastisk for dei som ikkje anten fullfører grunnskule eller vidaregåande opplæring. Ein god barnehage og skule er viktig. Ein god oppvekst gjer det og meir sannsynleg at dei unge vel å komme attende til heimkommunen for å busette seg etter endt utdanning.
Korleis
Kommunane kan som skuleeigar (opnar i nytt vindauge) og som tilretteleggjar samarbeide med lokalt næringsliv og utdanningsaktørar for å sikre tilgang på relevant kompetanse lokalt.
Sommarjobb og traineestillingar er tiltak som viser seg å gi positiv effekt (opnar i nytt vindauge) for bo- blilyst hos dei unge. Når kommune og næringsliv viser dei unge at dei er ein ressurs dei treng, så knyter det unge nærmare til sitt lokalsamfunn. Det gjer og at unge veit meir om moglegheitene i sitt lokale arbeidsliv. Denne innsikta gjer det og mogleg for unge å tenkje på kva for bedrifter det vil bli behov for lokalt og regionalt i framtida.
Distriktssentret har utvikla fem gode råd til distriktskommunar som ynskjer å legge til rette for unge gründerar.
Lovgrunnlag
Særlig opplæringsloven, barnehageloven og folkehelseloven gir et tydelig lovgrunnlag for kommunens ansvar overfor barn og unge, mens plan- og bygningsloven kobler dette ansvaret til kommunens rolle som samfunnsutvikler.
Kommunen skal:
- tilby og finansiere grunnskole
- sikre tilstrekkelig barnehagekapasitet
- sørge for spesialpedagogisk støtte og tilrettelegging
- sikre et trygt og inkluderende læringsmiljø
- legge til rette for gode oppvekst- og læringsmiljøer gjennom planlegging
- bidra til at alle barn og unge får likeverdige muligheter for læring og utvikling
For distriktskommuner er skole og utdanning ikke bare en lovpålagt tjeneste, men også et viktig virkemiddel for:
- attraktivitet og bolyst
- tilflytting og rekruttering
- kompetanseutvikling
- sosial bærekraft
- livskraftige lokalsamfunn
Kommuners ansvar ovenfor barn og unge og arbeidsliv
Selv om det meste av arbeidsmarkedspolitikken er et statlig ansvar, har kommunen en viktig rolle som samfunnsutvikler. Kommunen har ansvar for å skape gode oppvekst- og utdanningsvilkår og bidra til at unge får kompetanse, tilhørighet og muligheter til å delta i arbeidslivet.
De sterkeste lovmessige begrunnelsene finner man i:
- Opplæringsloven (utdanning og arbeidslivskompetanse)
- Sosialtjenesteloven (oppfølging av unge utenfor arbeid og utdanning)
- Folkehelseloven (forebygging av utenforskap)
- Plan- og bygningsloven (samfunnsutvikling og bærekraftige lokalsamfunn)
Dette gir et godt grunnlag for å argumentere for at kommuner bør arbeide aktivt med unges overgang fra skole til arbeid, rekruttering til lokalt næringsliv og tiltak som styrker unges muligheter til å bo og arbeide i kommunen.
Relevant kilde for lovgrunnlag finnes på www.lovdata.no (opnar i nytt vindauge)
Oversikten er generert av KI og redigert av et menneske i Distriktssenteret.
Relevant kunnskap
Ungdommens distriktspanel | Distriktssenteret
Steigenmodellen – en god modell for utdanning i mindre kommuner | Distriktssenteret
Forskerverksted i opptak: Ung i Distrikts-Norge | Distriktssenteret
Ungdom i utenforskap blir verdifull arbeidskraft i havbruksnæringa | Distriktssenteret
Sommerjobb som strategi for framtidig rekruttering | Distriktssenteret
Forskerverksted Ung i Distrikts-Norge 2025 | Distriktssenteret
Meld. St. 6 (2024–2025) (opnar i nytt vindauge) - regjeringen.no
17-åringer med sommerjobb fikk betydelig høyere inntekt som voksne (opnar i nytt vindauge) – SSB
Bosetting etter endt utdanning. En kartlegging av bosettingsmønster (opnar i nytt vindauge) etter endt barnehagelærer-, lærer-, sykepleier-, sosialarbeider-, psykologi- og medisinutdanning.
GEN-Z-What-we-did-and-how-we-did-it (opnar i nytt vindauge).pdf
Ungdomsmedverknad
Kvifor
Å engasjere barn og unge i lokal samfunnsutvikling er viktig for å skape gode samfunn for alle i framtida. Demokratiske prosesser der unge får delta bygger tilhørighet, gir mestring og styrker lokal samfunnsutvikling.
Korleis
Ungdomsråda i Vefsn, Hammerfest og Rollag er gode døme på korleis politikare og ungdom saman kan utvikle kommunane. Distriktssenteret har utarbeid 10 gode råd for ungdomsmedverknad.
Lovgrunnlag
Kommunens ansvar for barn og unges medvirkning
Kommunen skal:
- ha et fungerende ungdomsråd
- involvere barn og unge i saker som angår dem
- sikre medvirkning i planlegging og utvikling av lokalsamfunnet
- legge til rette for elevmedvirkning i skolen
- sørge for at barn blir hørt i saker som berører dem individuelt
- vektlegge barnets beste i beslutninger og prioriteringer
Medvirkning handler ikke bare om formell høring, men om å gi barn og unge reell innflytelse på utviklingen av lokalsamfunnet. Dette gjelder blant annet spørsmål om:
- skole og utdanning
- fritidstilbud og møteplasser
- bolig og bomiljø
- transport og mobilitet
- samfunns- og arealplanlegging
De mest sentrale lovene
- Kommuneloven – krav om ungdomsråd og medvirkningsorgan.
- Barnekonvensjonen (opnar i nytt vindauge) – barns rett til å bli hørt og få innflytelse.
- Plan- og bygningsloven – medvirkning i planlegging og samfunnsutvikling.
- Opplæringsloven – elevmedvirkning i skolen.
Disse lovene gir til sammen et tydelig lovgrunnlag for at kommunen aktivt skal involvere barn og unge i beslutninger som påvirker deres hverdag, oppvekstmiljø og framtidsmuligheter.
Se www.lovdata.no (opnar i nytt vindauge) for relevant lovgrunnlag.
Oversikten er generert av KI og redigert av et menneske i Distriktssenteret.
Relevant kunnskap
Ungdommens distriktspanel | Distriktssenteret
Ung i Distrikts-Norge 2024 | Distriktssenteret
10 gode råd for ungdomsmedvirkning | Distriktssenteret
Mosjømodellen for medverknad | Distriktssenteret
Hammerfestmodellen løfter ungdommenes stemme | Distriktssenteret
Rollagmodell for ungdomsmedvirkning | Distriktssenteret
Veileder om barn og unge i plan og byggesak (opnar i nytt vindauge) - regjeringen.no
Planveileder for ungdomsråd (opnar i nytt vindauge) - Vestfold fylkeskommune
veileder_arbeid_ungdomsraad.pdf (opnar i nytt vindauge)
Bufdir (opnar i nytt vindauge)
GEN-Z-What-we-did-and-how-we-did-it.pdf (opnar i nytt vindauge)
Bustad
Kvifor
I ein kommune utan egna og rimelege bustader vil det vere vanskeleg å etablere og busette seg for unge. Kommunane må ha ein aktiv bustadpolitikk som sørger for eit variert og tilpassa butilbod som gjer det mogleg for unge å skaffe seg bustad. Kommunane kan i samarbeid med Husbanken og næringsliv tilretteleggje for unge etablerarar.
Korleis
I Heim kommune får ungdom moglegheit til å kjøpe seg rimelege hus utan eigenkapital. Kommunen prioriterer bustad for unge fordi dei ynskjer seg fleire unge innbyggjarar og familiar.
I Høylandet kommune (opnar i nytt vindauge) satsar dei og på bustader til unge
Lovgrunnlag
Kommuners ansvar for bolig for barn og unge
Bolig er ofte en nøkkelfaktor for om unge blir boende, flytter tilbake eller etablerer seg i kommunen. Boligsosialloven har styrket kommunens ansvar for å planlegge og arbeide strategisk med boligspørsmål, blant annet gjennom krav om oversikt over boligbehov og mål for det boligsosiale arbeidet.
For barn og unge er særlig disse lovene mest relevante:
- Boligsosialloven – bistand og planlegging.
- Plan- og bygningsloven – boligforsyning og bomiljø.
- Barnevernsloven – trygge botilbud ved omsorgsbehov.
- Folkehelseloven – gode og trygge oppvekstvilkår.
- Barnekonvensjonen – barnets beste og rett til tilfredsstillende levekår.
Se www.lovdata.no (opnar i nytt vindauge) for relevant lovgrunnlag.
Oversikten er generert av KI og redigert av et menneske i Distriktssenteret.
Relevant kunnskap
Laget rundt: Boligarbeid | Distriktssenteret
Ildsjeldrevet bolig- og bygdeutvikling i Tokke | Distriktssenteret
Tilgang på boliger i distriktene og rekruttering av arbeidskraft | Distriktssenteret
Flere fly, forsvarsansatte og flere boliger i Evenes kommune | Distriktssenteret
26 distriktskommuner får støtte til nye boligtiltak | Distriktssenteret
Prøvebu-ordninga i Skjåk kommune | Distriktssenteret
Bustadtilbod for unge i opplæring | Distriktssenteret
Startlån og tilskudd fra kommunen (opnar i nytt vindauge) - Husbanken
Bostøtte (opnar i nytt vindauge) - Husbanken
Lån og tilskudd til boligprosjekter i distriktskommuner (opnar i nytt vindauge) - Husbanken
Oppsummering markedsundersøkelse boligbehov for unge 2025 (opnar i nytt vindauge) - Rindal kommune
Ungdomsboliger i Rindal med salgsstart 12.08.2026 (opnar i nytt vindauge) - Rindal kommune
Fritidstilbod
Kvifor
Dei unge ynskjer seg inkluderande lokalsamfunn med møteplassar for innbyggarar som bidreg til at folk trivst og blir buande. Ein viktig føresetnad er gode transporttilbod slik at alle kan bruke tilboda som finst i kommunen.
Korleis
Distriktssenteret har fleire gode døme på korleis fylkeskommunane og distriktskommunane etablerer smarte mobilitetsløysningar .
Lovgrunnlag
Kommuners ansvar for barn og unges fritidstilbud
Kommunen skal:
- legge til rette for kultur- og fritidsaktiviteter
- utvikle møteplasser for barn og unge
- sikre ungdoms medvirkning i saker som angår dem
- forebygge utenforskap og ensomhet
- bidra til gode oppvekst- og nærmiljø
- sørge for at fritidstilbud ses i sammenheng med folkehelse, kultur, oppvekst og samfunnsutvikling
Fritidstilbud er ikke bare et kulturpolitisk spørsmål, men også et spørsmål om oppvekstvilkår, folkehelse og samfunnsutvikling. Kommunens ansvar er derfor forankret i flere lover som samlet peker på at kommunen skal arbeide aktivt for at barn og unge har tilgang til inkluderende møteplasser, kulturtilbud og aktiviteter som fremmer trivsel, tilhørighet og deltakelse i lokalsamfunnet.
De mest sentrale lovene er:
- Kulturloven – deltakelse i kultur- og fritidsliv.
- Barnekonvensjonen – rett til fritid, lek og medvirkning.
- Folkehelseloven – trivsel, inkludering og forebygging.
- Plan- og bygningsloven – møteplasser og gode oppvekstmiljø.
- Kommuneloven – ungdomsmedvirkning.
Disse lovene gir til sammen et tydelig grunnlag for at kommunen bør arbeide for gode og tilgjengelige fritidstilbud for barn og unge.
Relevante lover finnes på www.lovdata.no (opnar i nytt vindauge) og Barnekonvensjonen (opnar i nytt vindauge).
Oversikten er generert av KI og redigert av et menneske i Distriktssenteret.
Relevant kunnskap
Ungdommens distriktspanel | Distriktssenteret
Grønn og sømløs mobilitet i Norefjellregionen | Distriktssenteret
Kommunal sjåfør sikra drosjetilbodet i Hyllestad | Distriktssenteret
Frivilligheit og aktivitetstilbod på hjul | Distriktssenteret
AKT SVIPP – fleksibel bestillingstransport i Agder | Distriktssenteret
Laget rundt: Sammen om mobilitet | Distriktssenteret
Friskere liv med handlebuss | Distriktssenteret
Tokke tar ungdommen på alvor | Distriktssenteret
Webinar: Hvorfor vil ungdom bo eller ikke bo i en distriktskommune? | Distriktssenteret
Webinar: Er distriktene like attraktive for all ungdom? | Distriktssenteret
GEN-Z-What-we-did-and-how-we-did-it.pdf (opnar i nytt vindauge)
