Vurdering av planbehov

I planstrategien skal kommunestyret vurdere om kommuneplanen skal oppdateres. Dersom kommunen ikke har en fullstendig og oppdatert kommuneplan, som inkluderer arealdel, samfunnsdel og handlingsdel, må kommuneplanen prioriteres i planstrategien.

For kommuner som har en velfungerende kommuneplan, kan kommunestyret velge å videreføre kommuneplanen i sin helhet, slik at videre planlegging skjer gjennom reguleringsplaner, kommunedelplaner eller annen tema- eller sektorplanlegging.

Dersom kommuneplanen behøver revisjon, kan kommunestyret likevel avgrense revisjonen til utvalgte tema eller satsingsområder der de mener det er behov for endringer eller større vektlegging. En delvis revisjon vil være enklere å gjennomføre enn en full revisjon, og er et godt forenklingsgrep i de tilfellene kommuneplanen oppleves å (stort sett) fungere godt.

Om samfunnsdelen skal videreføres uendret, kan diskusjonene i planstrategien dreie seg om hvordan gjeldende plan skal følges opp. Det er mulig å revidere kun handlingsdelen.

Dersom samfunnsdelen oppleves utdatert eller mangelfull og fungerer dårlig som styringsverktøy, bør kommunen prioritere å oppdatere samfunnsdelen med tilhørende handlingsdel. Det kan være behov for helhetlige endringer, eller behovene kan knytte seg til avgrensede områder, eksempelvis nye overordnede føringer eller politiske satsingsområder som må innarbeides, oppdatering av arealstrategi, eller avgrensede fagområder som man ønsker å innarbeide i samfunnsdelen.

Gjennom planstrategien kan kommunestyret legge føringer for hva revisjonen skal fokusere på, mens øvrige deler av samfunnsdelen videreføres uten vesentlige endringer.

Arealdelen bør revideres dersom den ikke er et godt nok styringsverktøy for kommunestyret. Vurderingspunkter som kan bidra til denne konklusjonen er:

• har kommunen avsatte areal i gjeldende arealdel, som ikke er i samsvar med gjeldende arealstrategi?
• har kommunen avsatt areal som er konfliktfylt etter nye overordnede føringer eller kunnskap?
• må kommunen behandle mange dispensasjonssøknader som burde vært avklart i arealdelen?
• får kommunen forslag til reguleringsplaner som ikke er i samsvar med gjeldende arealdel?

Delvis revisjon av arealdelen kan innebære at man åpner for endring av kun planbestemmelsene, eller av utvalgte arealformål. For eksempel kan en revisjon gå ut på å revurdere tidligere avsatte utbyggingsformål for å tilbakeføre arealene til LNFR (“planvask”). En annen måte å revidere arealdelen delvis er ved at man åpner for innspill kun knyttet til bestemte arealformål eller geografiske avgrensninger. For eksempel kan man avgrense innspillene til å gjelde boligformål eller næringsareal etter gitte kriterier.

Kommunestyret kan vurdere om det er andre planbehov i kommunen, og bør benytte anledningen til å se på helheten i kommunens plansystem.

Kommunedelplaner, reguleringsplaner og tematiske planer utgjør et stort planvolum i kommunene. Noen av disse planene er lovpålagte, andre velger kommunen selv å lage. Dersom evalueringen av gjeldende planer avdekker at planer er lite kjent og brukt kan det være tegn på at kommunen bør jobbe for å forenkle sitt plansystem. Ved vurdering av nye planbehov kan man gjøre flere forenklingsgrep:

• vurder om det er aktuelt å oppheve eldre planer til fordel for ny plan
• vurder om planbehovet kan ivaretas ved å oppdatere kunnskapsgrunnlaget, eksisterende planer eller handlingsdelen
• vurder om man kan utarbeide temaplan isteden for kommunedelplan, noe som innebærer enklere planprosess
• vurder om det er aktuelt å samarbeide på tvers av kommuner istedenfor at hver kommune skal utarbeide egne planer

Plan- og bygningsloven og kommuneloven åpner begge for at handlingsdelen til kommuneplanens samfunnsdel samordnes helt eller delvis med kommunens økonomiplanlegging. Handlingsdelen skal angi hvordan kommuneplanen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og i praksis er den samfunnsdelens kortsiktige del.

Om kommunen i planstrategiarbeidet vedtar at kommuneplanens samfunnsdel skal revideres, må det også tas standpunkt til når den tilhørende handlingsdelen eller kommunens handlings- og økonomiplan skal oppdateres, for å sikre at det er nødvendige og oppdaterte koblinger mellom dem. Se nærmere omtale i avsnittet under om «Effektivisering av arbeid med planstrategi, samfunnsdel og økonomiplanarbeid» og veilederens del om Handlings- og økonomiplan.

Planstrategien bør tydeliggjøre tidspunktet for utarbeiding/revisjon av de ulike planene. Utarbeiding/revisjon tidlig i kommunestyreperioden vil i praksis si at planen er prioritert. Utarbeiding/revisjon sent i perioden vil gi planen kortere virketid i den folkevalgtes periode, og det er også fare for at kommunen ikke rekker å utarbeide/revidere den.

Det må også gjøres en grundig vurdering av faglige og økonomiske gjennomføringsressurser enten i planstrategien eller i første revisjon av kommunens handlings- og økonomiplan. Kommunestyret kan revidere planstrategien i løpet av perioden etter behov.

Kommunene kan både møtes med oppfordringer om og tilbud om må utforme planer for særskilte temaer, spesielt fra ulike statlige sektorer. Få av disse er noe kommunen må utforme. Det er heller ikke sikkert kommunens evne til å håndtere temaet er avhengig av en egen plan for temaet. Vurder hva som er riktig tids- og ressursbruk for din kommune i møte med slike forventninger.

Planstrategiarbeidet, arbeid med kommuneplanens samfunnsdel og handlings- og økonomiplanarbeidet (første året i kommunestyreperioden) trenger ikke være separate prosesser, men kan sees i sammenheng. Plan- og bygningsloven gir kommunene stor frihet til å kun bruke de lovpålagte elementene og å slå sammen prosesser etter behov.

Dersom kommunen vet at det å gjøres en stor jobb med samfunnsdelen, så bør kommunestyret raskt vedta en planstrategi som klargjør dette. Planstrategien kan da vedtas sammen med planprogram for samfunnsdelen. Dette kan innebære at kommunens øvrige planbehov ikke inkluderes i første års planstrategi. Når samfunnsdelen med tilhørende handlingsdel er vedtatt, kan planstrategien revideres for å inkludere andre planbehov. Dersom det er viktig å få med andre planbehov i første års planstrategi bør denne vedtas som adskilt dokument fra planprogram til samfunnsdelen.

Om planstrategien fastslår at kommuneplanens samfunnsdel skal revideres, må den også fastslå når den tilhørende handlingsdelen eller kommunens handlings- og økonomiplan skal oppdateres, for å sikre at det er nødvendige og oppdaterte koblinger mellom dem.

Kommuneloven og plan- og bygningsloven åpner for at kommunene kan slå sammen handlingsdelen til kommuneplanen og kommunens økonomiplan til en samlet handlings- og økonomiplan (HØP). Dette er grep som kan forenkle planarbeidet i kommunen.

Det er mulig å forskuttere endring i samfunnsdel gjennom omforente formuleringer i handlingsdel med økonomiplan. Dette kan være en snarvei for kommuner om en ikke har nådd helt i havn med igangsatt rullering av samfunnsdelen. Slik kan man få et nytt kommunestyres politikk inn i planverket tidlig i kommunestyreperioden, i påvente av en vedtatt /ferdig rullert samfunnsdel.

Se nærmere omtale under kommuneplanens samfunnsdel (https://enkelplanlegging.distriktssenteret.no/kommuneplanens-samfunnsdel) og handlings- og økonomiplan.

En del kommuner har flere planer enn de trenger og benytter arbeidet med planstrategien til å «rydde i planverket». Er det behov for egne planer for temaet, eller er det nok at tema er forankret i kommuneplanen?

Dersom evalueringen av planverket i steg 5 avdekker at planer er lite kjent og brukt kan det være tegn på at kommunen bør tenke nytt om antall og omfang av planer. I små kommuner er det færre som utøver tjenestene og det jobbes mer på tvers (folk har flere hatter). Det taler også for færre og mer helhetlige planer. Kommunen bør derfor selv vurdere hvilke og hvor omfangsrike planer de trenger og ikke uten et klart behov ta inn alle type planer som anbefales av eksterne i sitt planverk.

Det er kun planstrategi og handlingsdelen av kommuneplanens samfunnsdel (markert med rødt) som har krav i loven om fast rullering fra kommunestyret innen gitte frister.

Videre er det krav i loven at kommunen skal ha en kommuneplan med både en samfunnsdel og arealdel. Disse to delene (markert med grønt) skal vurderes i forhold til om de er dekkende og tilstrekkelig oppdatert i planstrategien, men kommunestyret avgjør selv om og hvor omfattende de eventuelt skal revideres.

Øvrige elementer utarbeides og oppdateres kun dersom kommunen mener det foreligger et behov. Noen typer tiltak har krav om reguleringsplan dersom de skal gjennomføres, men det er ikke krav om at kommunen skal ha reguleringsplaner for et ennå ikke oppstått behov. Noen tiltak kan også behandles som byggesak direkte med grunnlag i kommuneplanens arealdel.

Dersom det meldes om behov for en plan fra en kommunal virksomhet eller andre, tenk gjennom: Er det en plan som er behovet, eller et kunnskapsgrunnlag, en analyse eller annet? Hva er det egentlige behovet og hvordan ivaretar vi det best? Kan det være å oppdatere kunnskapsgrunnlaget? Kan det heller forankres i kommuneplanen og den tilhørende handlings- og økonomiplanen?

Om planer skal endres eller ikke er avgjørendebeslutninger som kommunestyret må kjenne et sterkt eierskap til. For å sikre det politiske eierskapet er det viktig med forståelse for betydningen av kommuneplanen, og tilstrekkelig tid til drøfting i prosessene.

I den politiske vurderingen av kommuneplan er partienes partiprogrammer et nyttig underlag: Er det samsvar eller stor forskjell mellom valgte partiers politikk og gjeldende planverk? Det er ennå ikke så vanlig at partiprogrammene brukes aktivt i planstrategiarbeidet, men kommuner som har erfaringer med det forteller at det har vært nyttig.

Vurdering av revisjonsbehov for kommuneplan kan gjerne gjøres i politiske verksted tilrettelagt av administrasjonen, likt steg 6. Hovedproblemstillingen er hvorvidt kommuneplanen må revideres eller ikke, og eventuelt på hvilken måte. Aktuelle spørsmål å drøfte for å komme fram til et svar, gitt diskusjonene om kunnskapsgrunnlaget er:

• Hva er det viktigste målsettingene for kommunen i kommunestyreperioden? Hva er viktig på kort sikt og lang sikt?
• Hva betyr utfordringsbildet for kommunens tjenestetilbud, samfunnsutvikling og demokratiutvikling?
• Hva er realistisk for kommunen å gjennomføre de neste 4 årene?

Disse diskusjonene kan så sees opp mot gjeldende kommuneplan og partiprogrammene, og administrasjonens evaluering av planverket og vurdering av planbehov. Svarer planene våre på behovet? Er det behov forendringer?

I planstrategien er tidspunktet for utarbeiding/revisjon viktig å fastsette. Utarbeiding/revisjon tidlig i kommunestyreperioden vil i praksis si at planen er prioritert. Utarbeiding/revisjon sent i perioden vil gi planen kortere virketid i den folkevalgtes periode, og det er også fare for at kommunen ikke rekker å utarbeide/revidere den. Samtidig er det viktig å tenke en stegvis utvikling av planverket, og ikke gape over alt samtidig.

En planstrategi uten reell prioritering vil være mer en ønskeliste enn et praktisk arbeidsverktøy. Det er derfor viktig at planstrategien er mest mulig presis på hva som skal gjøres og når planen skal være ferdigstilt. Det må derfor også gjøres en grundig vurdering av faglige og økonomiske gjennomføringsressurser enten i planstrategien eller i første revisjon av kommunens handlings- og økonomiplan. Kommunestyret kan revidere planstrategien i løpet av perioden etter behov.