Store etableringer i små kommuner: 5 lærdommer
Store næringsetableringer kan gi nye arbeidsplasser, økt aktivitet og optimisme i lokalsamfunnet. Samtidig kan de utfordre små kommuneorganisasjoner på måter de sjelden har opplevd tidligere.
En studie gjennomført av Telemarksforskning på oppdrag fra Distriktssenteret har undersøkt hvordan distriktskommuner arbeider med å tiltrekke seg og legge til rette for større næringsetableringer – og hvilke ringvirkninger slike etableringer gir for lokalsamfunnet.
Erfaringene fra Senja, Tinn og Eidskog viser at det ikke nødvendigvis er de største eller mest ressurssterke kommunene som lykkes best. De som lykkes arbeider langsiktig, samarbeider godt med andre aktører og ser næringsutvikling som en del av en bred samfunnsutvikling.
Her har vi samlet fem lærdommer andre kommuner kan ta med seg, og noen tanker fra to av kommunene i studien.
Om studien
Studien er gjennomført av Telemarksforsking på oppdrag for Distriktssenteret og bygger på casestudier i Senja (opnar i nytt vindauge), Tinn (opnar i nytt vindauge) og Eidskog (opnar i nytt vindauge), ringvirkningsanalyser og erfaringer fra Norge og Sverige.
Formålet har vært å undersøke hvordan distriktskommuner legger til rette for større næringsetableringer og hvordan slike etableringer påvirker lokalsamfunnet.
1. Se næringsutvikling som samfunnsutvikling
Når en større virksomhet ønsker å etablere seg i en kommune, handler det brått om mer enn egnede næringsarealer og ryddige reguleringsplaner.
Studien viser at kommuner som lykkes ser næringsutvikling som en del av en helhetlig samfunnsutvikling. Nye etableringer påvirker behov for arbeidskraft; folk som skal bo og trives - og dermed boligmarkedet, kommunale tjenester og samferdsel.
I Senja ble dette tydelig da SalMars slakteri- og foredlingsanlegg InnovaNor (opnar i nytt vindauge) kom på plass.
Senja
Etableringen av InnovaNor har utviklet seg til å bli en av de største private arbeidsplassene i Senja. Anlegget sysselsetter over 600 personer og omfatter alt fra folk i produksjon og logistikk, salg og tekniske fagmiljøer til biologer.
“Vi så vel ikke i utgangspunktet hvor komplekst dette skulle bli. Det er mer enn femti profesjoner representert på anlegget totalt sett.”
Kommunen erfarte raskt at etableringen utløste behov for boliger, flere folk, integrering og ny infrastruktur.
“Det er jo ikke bare arbeidsplasser. Det genererer så mye mer, det har skapt økt tilflytting, som igjen har gitt behov for flere boliger, barnehageplasser og styrking av kommunale tjenester. Lokale leverandører innen transport, bygg, service og handel har fått økt aktivitet, og flere nye bedrifter har etablert seg for å levere varer og tjenester.”
2. Bygg beredskap før muligheten kommer
Store etableringer kommer sjelden på et tidspunkt som passer kommuneorganisasjonen.
Eksemplene i rapporten viser at kommuner som hadde tenkt gjennom arealbruk, planberedskap og næringsutvikling på forhånd stilte sterkere når mulighetene oppstod.
Motsatt vil manglende planer kunne skape tidspress og forsinkelser.
Og det handler ikke bare om byggeklare tomter eller lokaler. For kommuner som ønsker å tiltrekke seg større etableringer handler det vel så mye om å ha opparbeidet kompetanse, planverk og en organisasjon som er klar til handling.
Terje Kili, kommunedirektør i Tinn, bruker et uttrykk han har tatt med seg fra tidligere arbeid, som viser til at kommuner må være klare når mulighetene kommer:
“Du må ha beredskap for flaks! Når folk plutselig kommer og banker på døra, da må du være klar. ”
3. Store etableringer krever egen organisering
Et gjennomgående funn i rapporten fra Telemarksforskning, er at store etableringer medfører arbeidsoppgaver som går på tvers av kommuneorganisasjonen.
Prosjektene vil legge press på planlegging, tekniske tjenester, politisk ledelse og administrasjon. Kommunene har derfor god nytte av en organisering som gjør det mulig å håndtere komplekse prosesser over tid.
Tinn
Tinn kommune har gjennom flere år arbeidet systematisk med å profesjonalisere næringsarbeidet.
Kommunen har valgt å løse dette ved å legge næringsutviklingsarbeidet til det kommunalt eide selskapet Rjukan Næringsutvikling AS (RNU). (opnar i nytt vindauge) Selskapet er heleid av kommunen, men styres helt bevisst av folk med næringsfaglig kompetanse, ikke av politikere slik tilfellet ofte er i kommunalt eide selskaper.
“Det viktigste Tinn kommune har bevissthet rundt, er at vi bygger egen kompetanse. Vi har et operativt næringsapparat som er langt framme i skoa, kan språket og systemene. ”
Da Hima Seafood (opnar i nytt vindauge) planla etablering av et stort landbasert oppdrettsanlegg, ble arbeidet drevet fram gjennom tett samarbeid mellom næringsaktørene, næringsselskapet, kommuneadministrasjon og politisk ledelse.
Fra kommunens ståsted handler det ifølge Kili mye om å framstå som en profesjonell samarbeidspartner, en partner som kan og må bygge tillitt.
“Aktørene må oppfatte deg som en profesjonell aktør som vet hva du driver med og har en tanke om hvorfor du gjør det du gjør. Slike etableringer krever satsing og langsiktighet fra kommunen. For ting tar tid. ”
4. Samarbeid er avgjørende
Selv svært kompetente kommuner har begrensede ressurser når de står overfor store etableringer.
Nok et gjennomgående funn i studien, er betydningen av samarbeid med andre kommuner, næringsliv, fylkeskommuner, konsulentmiljøer og statlige aktører.
Senja
Da SalMar vurderte hvor det store anlegget skulle etableres, konkurrerte flere kommuner om lokaliseringen. Til slutt sto valget mellom Senja og Sørreisa.
For Senja ble samarbeid utslagsgivende for å lande beslutningen. Ifølge næringssjef Bjørn Fredriksen var det avgjørende at kommunene i regionen samlet seg om en felles støtte til etableringen på Finnsnes.
“Regionrådet la inn en støtteerklæring til etableringen på Finnsnes, og ifølge SalMar var dette viktig for den endelige beslutningen. ”
Erfaringen fra Senja viser at kommuner ikke alltid er tjent med å opptre som konkurrenter. I store etableringssaker kan samarbeid mellom kommuner styrke regionens samlede attraktivitet og øke sjansen for å lykkes.
5. Ringvirkningene kommer ikke av seg selv
Utsikter til store etableringer skaper ofte store forventninger.
Telemarksforsknings rapport viser at etableringene gir klare effekter for sysselsetting og næringsliv, men at effektene på bosetting og lokal samfunnsutvikling varierer mer.
Senja
I Senja har etableringen gitt mange nye arbeidsplasser, og den har bidratt til vekst i leverandørmiljøene.
Ifølge Ina Jakobsen har flere lokale bedrifter utviklet nye tjenester, inngått nye samarbeid og fått oppdrag som har gjort dem konkurransedyktige også utenfor regionen.
Samtidig peker kommunen på bolig som en stor utfordring. Mange arbeidstakere pendler og bor fortsatt i brakker eller midlertidige boliger, og kommunen mener det vil ta tid før hele potensialet for bosetting er tatt ut.
“Vi hadde nok trodd at familiebosettingen skulle gå raskere. ”
Erfaringen fra Senja, er at nye arbeidsplasser ikke automatisk gir stor vekst i antall bofaste innbyggere. Skal store etableringer bidra til varig befolkningsvekst og tiltrekke flere befolkningskategorier, må kommunen også lykkes med utvikling av ulike typer boliger og attraktive lokalsamfunn.
Senja kommune arbeider aktivt videre med boligfelt, utleieboliger og nye virkemidler for boliger, i samarbeid med blant andre Husbanken.
Svenske erfaringer peker i samme retning
Studien er gjennomført i samarbeid med svenske Tillväxtanalys (opnar i nytt vindauge), som har undersøkt hvordan svenske kommuner håndterer store industrietableringer og såkalte gigainvesteringer.
Selv om prosjektene i Sverige ofte er større enn de norske eksemplene, peker erfaringene i samme retning. Både norske og svenske vertskommuner beskriver press på kapasitet og kompetanse, behov for bedre koordinering mellom ulike myndigheter og utfordringer knyttet til risiko, boligbygging og lokale ringvirkninger.
På tvers av landegrensen er hovedbudskapet det samme: Store etableringer lykkes best når næringsutvikling, samfunnsutvikling og samarbeid ses i sammenheng.
Dette kan andre kommuner lære
1. Tenk samfunnsutvikling fra dag én
Store etableringer påvirker langt mer enn næringslivet. Boliger, tjenester og arbeidskraft må tidlig inn i planleggingen. Hvordan vil det oppleves å leve på stedet?
2. Ha beredskap før muligheten oppstår
Planverk, næringsarealer og kompetanse må være på plass før muligheten “banker på døra”.
3. Bygg et profesjonelt næringsapparat
Store etableringer krever kapasitet, kompetanse og langsiktighet. Forstår og snakker de som arbeider med etableringen samme språk som næringslivet?
4. Samarbeid bredt
Ingen kommune løser store etableringer alene. Bredt samarbeid med næringsliv, region, nabokommuner - og ofte statlige aktører og kompetansemiljø, er avgjørende for å lykkes best mulig.
5. Jobb aktivt med ringvirkningene
Arbeidsplasser kommer ikke automatisk hele lokalsamfunnet til gode. Utvikling av ulike former for boliger, stedsattraktivitet, etablering og støtte til leverandører må følges opp over tid.
