Presset på arbeidskraft øker i distriktskommuner over hele landet. En ny masterstudie peker på at langsiktig arbeid med organisasjon, lokalsamfunn og et realistisk omdømme er avgjørende for å lykkes.
Sterk militær vekst gir ikke automatisk sterke lokalsamfunn. Erfaringer fra Øverbygd peker på behov for felles møteplasser, bedre samarbeid og tiltak som motvirker parallelle liv.
I Rollag samarbeider frivillige lag, frivilligsentralen og kommunen om velferdstilbod. Den frivillige innsatsen supplerer lovbestemte tenester, og samarbeidet er avgjerande for at tilbod finst.
Eigne butilbod for elevar i videregåande og lærlingar kan vere gode tiltak for å styrke rekruttering til opplæring og arbeidsliv. Nokre distriktskommunar og regionar har velprøvde løysingar.
Hvordan kan distriktskommuner med smådriftsfordeler være attraktive for bosetting? Nore og Uvdal er en kommune andre burde se til.
19. november 2025 arrangerte Distriktssenteret i samarbeid med Barentssekretariatet et forskerverksted med temaet unge i distriktene.
Hvordan skaper vi lokalsamfunn der unge deltar – og faktisk ønsker å bli? Dette var tema da Distriktssenteret og Barentssekretariatet samlet forskere fra hele landet til forskerverksted 19. november.
Kva naturverdiar finst i din kommune, og korleis vert dei forvalta for ei berekraftig samfunnsutvikling?
Viste du at kommunen kan velja ulike retningar for sitt berekraftsarbeid? Og at desse retningane gir nokså ulike svar på korleis ein kan skapa berekraftige framtider lokalt.
For bustadkontoret i Ullensvang er enkel tilgang til informasjon og rettleiing for innbyggjarane viktig. Det betyr også å møta folk der dei er.
I Agder har kollektivselskapet AKT utviklet et fleksibelt transporttilbud som gir innbyggere nye muligheter til å komme seg dit de skal. Tjenesten er særlig nyttig for eldre, barn og unge i utkantene.
Korleis kan distriktskommunar gjere det lettare for innvandrarar å realisere draumen om eigen bustad – og samtidig bidra til å styrke lokalsamfunnet?
Vilje til å endre og evne til å satse har løyst ut private initiativ, nye samarbeid og gitt meir varierte bustadtilbod i Ål.
Husbanken og Distriktssenteret har i fellesskap valgt ut 26 prosjekt som får totalt 21 millioner kroner i støtte.
Hvordan bruke volumet av fritidsinnbyggere og besøkende til Norefjell for å utvikle lokalsamfunn og nye tjenester?
I Nordland kan kommunar som manglar drosjedekning søke fylkeskommunalt tilskot til å etablere ikkje-kommersielle transporttilbod. Vevelstad kommune har etablert slikt tilbod.
Då det lokale drosjetilbodet i Hyllestad forsvann, måtte kommunen tenkje nytt. Løysinga blei ein kommunalt tilsett drosjesjåfør.
Handlebuss gir eldre skyss, en ny møteplass og tilgang til gode matvarer gjennom dør-til-dør transport til nærbutikker.
Aktivitetsbussen, frivilligbilen, bygdebussen – kjært barn har mange namn. I botn er enkle og innbyggjarretta transporttilbod, basert på frivilligheit.
Kommunar kan hjelpe unge gründerar. Med erfaring frå arbeid med distriktskommunar og kunnskap frå webinaret UNGiD25 har Distriktssenteret laga 5 råd.
Telemarksforskning har på oppdrag fra Distriktssenteret analysert data fra en spørreundersøkelse for Kunnskapsbanken Nord-Norge i 2023, og viser forskjeller i flyttemotiv og bostedstilfredshet mellom distrikter og sentrale strøk.
Kva fremmar ung skaparlyst i distrikta? Demografiske utfordringar gjer at distriktskommunar må tilrettelegge for at fleire unge vil bu og jobbe i distrikta.
Fjellkommunen Røyrvik i Trøndelag samarbeidet med nærbutikken om et nybygg for nytt butikklokale og fire leiligheter. Bygget er godt egnet for eldre som ønsker en mindre bolig.
Arbeid med å styrke nærbutikken og behovet for leilighetstilbud ble målet for et lokalt utviklingsprosjekt i Steinkjer. Å utvikle bygda Stod som attraktivt bosted var utgangspunktet.
Ein plan for tema bustad er eit godt verktøy for å konkretisere kommunen sine mål og sikre gjennomføring av bustadpolitikken.
I Vinje har kommunen brukt moglegheitsstudier som verktøy for aldersvenleg bustadplanlegging. Kommunen er no i gang med planlegging og tomtekjøp etter konkrete forslag til aldersvenlege bustader.
I kommunesenteret på Hamarøy har den lokale kjøpmannen etablert utleieboliger med tilvisningsavtale på toppen av butikken.
Ullensvang kommune tek ei tydeleg rolle i eigedoms- og tomtepolitikken. Kommunen har definert dette i ein eigen strategi for tomteutvikling. Det er både kommunen og lokale utbyggjarar nøgde med.
Planar skal byggje på eit solid kunnskapsgrunnlag og gje god oversikt for å sette retning, mål og strategiar for arbeidet med eit aldersvanleg lokalsamfunn i kommunen.
Mangel på egnede boliger i gode bomiljø begrenser eldres mulighet til å være selvhjulpne og aktive i helsefremmende fellesskap. Hvordan kan kommuner jobbe godt med aldersvennlige boliger og bomiljø?
Folk flest ønskjer å bu i eigen bustad, også når dei blir eldre. Aktiv informasjon og rettleiing om gode grep for ein aldersvennleg bustad er ei god investering, for den enkelte og for kommunen.
Å legge til rette for varierte, aldersvennlege bustader i kommuneplanens arealdel er eit nødvendig, men ofte ikkje tilstrekkeleg tiltak for å realisere ønskt bustadutvikling i små distriktskommunar.
I bygdene Skafså, Austheii og Åmdals Verk mobiliserer innbyggerne for å nå ambisiøse mål. Barnehagen er gjenåpnet, nye møteplasser er etablert. Snart står en nybygd bolig klar til nyfikne prøveboere.
Korleis samarbeider frivilligsentralar, kommunar og andre aktørar om velferdstenester i distrikt? Kva verdi har tverrsektorielt samarbeid, og korleis styrke dei i møte med store utfordringar og forventningar?
Hvordan kan distriktskommuner legge til rette for å utvikle flere aldersvennlige boliger og bomiljø, slik at det gir gevinster for innbyggerne, kommunen og lokal samfunnsutvikling?
Heim kommune manglet boliger og spesielt boliger egnet for unge og tilflyttere fra inn- og utland. Kommunen har tatt en rekke grep for å øke tilflyttingen og rekrutteringen.
Kan ei prøvebu-ordning gjere det enklare å flytte til bygda? Ja, meiner Skjåk kommune som ser gode resultat av si leige til eige-satsing.
I bygda Rauland i Vinje kommune blir eit nytt bustadtilbod for eldre utvikla. 14 sentrumsnære leilegheiter med gode fellesareal skal legge til rette for fellesskap og tryggleik.
I Herøy er det kommunale bustadselskapet Herbo AS eit viktig bustadpolitisk verktøy. Selskapet byggjer og forvaltar utleigebustader for busetting av flykningar, til rekruttering og andre målgrupper.
Tett samarbeid med fylkeskommunen og involvering av innbyggere og ressurspersoner gav Aremark kommune nye ideer for stedsutvikling.
Evenes kommune kan få 450 nye innbyggere. Da kreves ulike grep, hvor det viktigste er en storstilt satsing på boligbygging.
Det er et lokalt potensial for å tilby tjenester og samordne flere aktører, aktiviteter og tilbud med nærbutikken som utgangspunkt.
Gjennom spleis, dugnad og samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og næringsliv, vart Valldal kvitt parkeringskaoset og fekk ny park, trebrygge og kaifront.
Rollag kommune tar ungdomsmedvirkning på alvor. De er Norges første barnevennlige kommune, og har vedtatt Rollagmodellen for medvirkning av ungdom
Merkur-programmet gir kjøpmenne verdifulle verktøy og økonomisk støtte som skapar tydeleg meirverdi for butikkane, skriv Oxford Research i rapporten frå ei ny brukarundersøking.
Herøy har snudd den negative befolkningsutviklingen ved å jobbe aktivt sammen med næringsliv og frivillighet. Det viktigste er å sørge for at arbeidsinnvandrere og andre tilflyttere trives.
Sømna fikk pris fra KS for sitt systematiske arbeid for samspill mellom politikk og frivillighet. Årsak: Aktiv frivilligsentral, ressurssterk pensjonistforening og kommunal organisasjonsutvikling.
Lokal samfunnsutvikling er viktig for å skape eit inkluderande og levande lokalsamfunn. Bygda Ålfoten har styrka engasjementet og samhaldet gjennom LivOGLyst-programmet. Eit program med mål om å utvikle attraktivitet gjennom brei deltaking i lokalsamfunnet.
Temahefte om korleis kommunen kan samarbeide med nærbutikken. Kva kan kommunane oppnå gjennom tettare samspel med lokale butikkar og lokalsamfunna som butikken er ein del av?
Bærekraft skal ligge til grunn i all lokal samfunnsutvikling. Hvordan kan kommuner, utbyggere og andre utviklingsaktører arbeide sammen om bærekraft i hytteutvikling?
I Bykle kommune diskuterer dei korleis fritidsbustader og reiselivsnæring kan bli meir miljøvennlege.
Hvordan kan kommuner bygge på eksisterende fortrinn, samtidig som de skaper rom for nytenkning og kreativitet? Hvilken drahjelp får kommunene fra laget rundt og fra staten?
Distriktssenteret har undersøkt hvordan innbyggere i distriktskommuner forstår bærekraft, hvordan distriktskommuner arbeider med bærekraftig samfunnsutvikling og hva som fremmer og hemmer arbeidet.
Vang i Valdres jobber med bærekraftig utvikling. En bredde av engasjerte aktører viser veg, som Vinjerock. Kommuneadministrasjonen legger til rette for helhet i satsinga og god retning på arbeidet.
I Ytre Sogn har arbeid med natur og kultur bygd identitet og stoltheit. Hardbakke villsaulag og Fjordkysten regional- og geopark er døme på berekraftig samfunnsutvikling nedanfrå.
Distriktskommunar etterspør kunnskap om og har god nytte av å bruke designmetodikk som innovasjonsverktøy i stad- og næringsutvikling. Det viser evalueringa av innovasjonsprogrammet Gnist.
Samskaping på tvers av kommune, organisasjoner og næringslivet. Bokn kommune viser hvordan tilrettelegging for samarbeid kan bidra til at prosjekter blir realisert, og turstier belyst.
Kjønn og sosial bakgrunn forklarer noen forskjeller mellom ungdom fra ulike deler av landet.
Dette notatet tar for seg sammenhengen mellom et steds attraktivitet og verdiskaping.
Kva er føresetnadane for at små kommunar kan sikre ei berekraftig utvikling med utgangspunkt i sine stadbundne natur- og kulturressursar? Desse 3 notata drøftar spørsmål om berekraft.
Korleis kan distriktskommunar utvikle aldersvenlege bustader i aldersvenlege bumiljø? Det skal prosjektet Aldersvenlege bustader og bumiljø i distrikta finne ut.
Dette notatet handler om hvordan næringslivet i distriktskommuner påvirker og har betydning for lokal samfunnsutvikling i distriktene utover arbeidsplasser og verdiskaping.
I hvilken grad hemmer manglende tilgang på egnede boliger i distriktskommunene rekruttering av arbeidskraft?
Læringshefte om tilflyttingsarbeid.
Dette notatet tar for seg identitet og tilhørighet, hvorfor det eventuelt er viktig og hvilken betydning den har for prosessene og resultatene av den kommunereformen.
Rapporten er en delutredning i en nordisk studie om «second homes». Den gir en status over statistikk, studier og aktuelle problemstillinger knyttet til fritidsboliger i Norge.
Flere har fremskaffet kunnskap om resultater og effekter av distriktskommuners arbeid med å rekruttere og beholde innbyggere. Vi har laget en oppsummering.
Kan vi tenkja nytt om måten vi utviklar samfunnsplanen? Sør-Aurdal kommune ynskjer å gjere nett det – i tett samarbeid med Distriktssenteret og fylkeskommunen.
Sosial bærekraft handler om menneskelige behov og like muligheter. Ungdoms motivasjon for å bosette seg i en distriktskommune viser seg ulik basert på legning, innvandrerbakgrunn og delvis kjønn.
Hva forklarer hvorfor unge ønsker å bosette seg i en distriktskommune eller ikke? Distriktssenteret presenterer en nasjonal undersøkelse om unges ønsker for framtidig bosted.
Kommunene kan stimulere til lokal samfunnsutvikling og tilby bedre tjenester dersom de samarbeider med nærbutikken og lokalsamfunnet butikken er en del av.
Skal offentlige møteplasser fungere, bør de ha et mangfold av tilbud. Mangfold sikres ved at mange aktører bidrar med utforming og drift. Suksesskriterium er ildsjeler som koordinerer og inspirerer.
Flere kommuner har tatt gode grep for at innvandrere skal bli en ressurs i samfunns- og arbeidsliv
Erfaringer med bruk av Telemarksforskings analyser i 7 kommuner og 3 fylkeskommuner.
Distriktskommuner bør involvere barn og unge i utviklingsarbeidet. Vi har samlet 5 kunnskapsbaserte argumenter som forklarer deg hvorfor.
Til 10-årsjubileet lanserte Distriktssenteret eit hefte med alt frå gode eksempel på utviklingsarbeid til akademiske artiklar, skrivne av både interne og eksterne forfattarar.
Ved å finne og støtte opp under samfunnsretta utviklingsaktørar i lokalsamfunnet, kan ein oppnå stor lokal og regional meirverdi. Lokalmatnettverket i Fjellregionener eit godt døme på dette.
Attraktive og klimavennlige byer og tettsteder må utvikles gjennom en bedre samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Med Bygdepakke Bø tar Bø kommune de nasjonale planretningslinjene på alvor. Prosjektet er et godt eksempel på hvordan mindre steder kan jobbe med å redusere intern biltrafikk, stimulere byliv og utvikle mer attraktive og klimavennlige småbyer.
Prosjektene i Bolystprogrammet har mobilisert et mangfold av aktører, utløst ytterligere tilskuddsmidler og det er sannsynlig at de har bidratt til økt stedstilhørighet.
Kunnskap, organisering og verktøy gjer det lettare å få gode resultat. Læringsheftet Utviklingskapasitet fortel korleis kommunane kan bli betre samfunnsutviklarar.
Rapporten «Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst» gir grunnlag for å si at samspillet mellom byene og deres omland bør styrkes for å utnytte potensialene for vekst og økonomisk utvikling i hele regionen.
Dette temaheftet om tilflytting gir oss tips om fadderordning, velkomstverter og hjemmeside som retter seg mot innflytterne.
Rapporten etterspør profesjonalisering av rommet mellom reiseliv og lokalsamfunn. Forsking viser eit brokete bilete, kor noko likevel er klart: Folk skapar stader og folk skapar reisemål – saman.
Kystarvprosjektet i Sogn og Fjordane har vore ein paraply over 5 kommunar og 5 delprosjekt. og har bidrege til sterkare geografisk legitimitet til HAFS-regionen dei siste 5 åra.
Sluttrapport fra et fireårig bosettingsprosjekt i Hallingdal, Numedal og Midt-Buskerud.
Denne rapporten oppsummerer følgjeevalueringa av den nasjonale Småsamfunnssatsinga til Kommunal- og regionaldepartementet.
Utan gode bustadstrategiar kan bustadmarknaden i distriktsområde vere til hinder for både folketalsutvikling og næringsutvikling.
Læringshefte om lokalt utviklingsarbeid.
Lom kommune har i fleire år hatt ei langsiktig og strategisk tenking på næringsutvikling inne i og rundt dei verna områda. Nøkkelen har vore fokus på kompetanse og nettverk, seier ordførar Bjørgen.
I denne publikasjonen presenterer Miljøverndepartementet de viktigste resultatene, erfaringene og anbefalingene fra Tettstedsprogrammet (2001-2005).
Mange kjemper om å tiltrekke seg nye tilflyttere.
32 studenter og 4 professorer fra høgskolen i Milano, og 6 scenografistudenter fra Høgskolen i Østfold har bygd kunstinstallasjoner i Seljord tufta på lokale soger og landskapet de står i.
