Sterk militær vekst gir ikke automatisk sterke lokalsamfunn. Erfaringer fra Øverbygd peker på behov for felles møteplasser, bedre samarbeid og tiltak som motvirker parallelle liv.
I Agder har kollektivselskapet AKT utviklet et fleksibelt transporttilbud som gir innbyggere nye muligheter til å komme seg dit de skal. Tjenesten er særlig nyttig for eldre, barn og unge i utkantene.
Hvordan bruke volumet av fritidsinnbyggere og besøkende til Norefjell for å utvikle lokalsamfunn og nye tjenester?
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har på oppdrag fra Distriktssenteret utarbeidet oversikt og kartlagt status på besøksforvaltning i distriktskommunenes samfunns- og arealplanlegging.
På oppdrag frå Distriktssenteret presenterer Civitas i denne rapporten mogeleg utforming av ei ordning med sertifisering av bygdelivsbutikkar, og korleis den kan utviklast og drivast.
Evenes kommune kan få 450 nye innbyggere. Da kreves ulike grep, hvor det viktigste er en storstilt satsing på boligbygging.
Hvordan kan distriktskommuner styrke samarbeid med næringslivet og forbedre den kommunale næringsutviklingsrollen?
Det er et lokalt potensial for å tilby tjenester og samordne flere aktører, aktiviteter og tilbud med nærbutikken som utgangspunkt.
Distriktskommuner står i en betydelig mangel på arbeidskraft i privat og offentlig sektor. Utfordringen er både å tiltrekke ny arbeidskraft, og å beholde og videreutvikle tilgjengelig arbeidskraft.
Merkur-programmet gir kjøpmenne verdifulle verktøy og økonomisk støtte som skapar tydeleg meirverdi for butikkane, skriv Oxford Research i rapporten frå ei ny brukarundersøking.
På Helgeland har NAV ytre Helgeland i samarbeid med bedriften LetSea lyktes med å få 45 ungdommer ut av utenforskap. Her deler ungdommene, NAV og LetSea sine erfaringer.
Denne rapporten gir en gjennomgang av hvordan kommunene kan legge til rette for at små og mellomstore bedrifter kan delta i anbudskonkurranser og levere varer og tjenester til kommunen.
Temahefte om korleis kommunen kan samarbeide med nærbutikken. Kva kan kommunane oppnå gjennom tettare samspel med lokale butikkar og lokalsamfunna som butikken er ein del av?
I Ytre Sogn har arbeid med natur og kultur bygd identitet og stoltheit. Hardbakke villsaulag og Fjordkysten regional- og geopark er døme på berekraftig samfunnsutvikling nedanfrå.
Mange ungdommer ser for seg en framtid i Distrikts-Norge, men mangler oversikt over jobber de kan få i hjemkommunen. To kommuner samarbeider med næringslivet og viser muligheter gjennom sommerjobber.
Regionale traineeordninger bidrar til rekruttering av høyt utdannet arbeidskraft til distriktene.
Næringsforeningene og kommunene er enige om hva som forventes av den kommunale næringsutviklingsrollen, men ikke om hvordan kommunen utfører det kommunale næringsarbeidet.
Dette notatet tar for seg sammenhengen mellom et steds attraktivitet og verdiskaping.
Dette notatet fra Oxford Research tar for seg 3 eksempler på gode næringskommuner: Luster, Austevoll og Bykle.
Dette notatet fra Trøndelag forskning og utvikling tar for seg 3 eksempler på kommuner i Midt-Norge som bidrar til næringsutvikling: Surnadal, Overhalla og Selbu.
Notatet fra Norce tar for seg 3 eksempler fra Nord-Norge: Berlevåg, Hasvik og Herøy.
Dette notatet tar for seg 3 gode eksempler på kommuner i Innlandet som legger til rette for næringsutvikling: Alvdal, Trysil og Vågå.
Dette notatet handler om hvordan næringslivet i distriktskommuner påvirker og har betydning for lokal samfunnsutvikling i distriktene utover arbeidsplasser og verdiskaping.
Hva kjennetegner distriktskommuner som lykkes godt med næringsutviklingen og hvordan kan distriktskommuner bidra til å fremme lokal næringsutvikling?
Kommunene kan stimulere til lokal samfunnsutvikling og tilby bedre tjenester dersom de samarbeider med nærbutikken og lokalsamfunnet butikken er en del av.
Rapport fra Norce viser at kommunen prioriterer næringsutvikling høyt. Arbeidet er utadrettet og bredt, med tett samarbeid med næringsliv og virkemiddelapparat.
Hvordan kan kommunen legge til rette for og stimulere til næringsutvikling? Hvilke resultater i form av både arbeidsplasser, verdiskaping og bosetting kan dette gi? Her gir vi 12 eksempler.
Kunnskap om den kommunale næringsutviklingsrollen - og noen tips til hvordan bli en mer næringsvennlig kommune.
Til 10-årsjubileet lanserte Distriktssenteret eit hefte med alt frå gode eksempel på utviklingsarbeid til akademiske artiklar, skrivne av både interne og eksterne forfattarar.
I temaheftet finn du inspirasjon frå kommunar som har brukt natur- og kulturressursar som positiv drivkraft i samfunnsutviklinga, og verktøy for bruk i eigen kommune eller region.
Ved å finne og støtte opp under samfunnsretta utviklingsaktørar i lokalsamfunnet, kan ein oppnå stor lokal og regional meirverdi. Lokalmatnettverket i Fjellregionener eit godt døme på dette.
Denne arbeidsrapporten gir læringshistorier frå Lom, Vega, Røros og Lysefjorden. Dei viser korleis natur- og kulturressursar kan bli ei positiv drivkraft av ein kommune eller ein region.
Prosjektene i Bolystprogrammet har mobilisert et mangfold av aktører, utløst ytterligere tilskuddsmidler og det er sannsynlig at de har bidratt til økt stedstilhørighet.
Kunnskap, organisering og verktøy gjer det lettare å få gode resultat. Læringsheftet Utviklingskapasitet fortel korleis kommunane kan bli betre samfunnsutviklarar.
Dette temaheftet om tilflytting gir oss tips om fadderordning, velkomstverter og hjemmeside som retter seg mot innflytterne.
Rapporten etterspør profesjonalisering av rommet mellom reiseliv og lokalsamfunn. Forsking viser eit brokete bilete, kor noko likevel er klart: Folk skapar stader og folk skapar reisemål – saman.
Rapporten gir råd om hvordan man kan stimulere til mer gründervirksomhet.
Kystarvprosjektet i Sogn og Fjordane har vore ein paraply over 5 kommunar og 5 delprosjekt. og har bidrege til sterkare geografisk legitimitet til HAFS-regionen dei siste 5 åra.
Prosjektet Sørnorsk kystnatur viser at med god tilrettlegging kan ein bruka naturen som verdiskapar. Styrking av kompetansen på fugleobservasjon er eit døme på korleis.
